JORDLYS
Kverndokk Hälfte des Lebens* Karlsen Engel og Stjerne*****. Ein Stille Vind* Skouen Essay-Ord. Memento Malin*. Det Bittelille Lyset****. Tåkesanger***. Ordløs Sleeper Triptych**** Sparre Olsen Trøyte Hjarte** Wallin Drei Gedichte von Rainer Maria Rilke*
Hege Høisæter (mezzosopran), *John Lidal (klaver), **Andjei Maevski (klarinett), ***Frode Amundsen (tuba), ****Odd Hannisdal (fiolin), *****Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello)
Lawo Classics LWC1175 (68 minutter)
Hege Høisæter er en erfaren og omtenksom sanger, hvis stemme «fremdeles er på høyden» (hennes vurdering, og jeg er ikke uenig!). Hun har, gjennom hele sin karriere, sunget moderne- og samtidsmusikk – både sanger, kantater og opera – og Jordlys er en dokumentasjon av noen av de relasjonene hun har utviklet underveis. Fem av komponistene lever fortsatt (unntaket er Sparre Olsen som døde i 1984), og fem er norske («outsideren» er amerikaneren Thomas Sleeper, f.1956).
Bredden i akkompagnement er like fantasifullt og mangfoldig som verkene, for dette er ingen vanlig romansekonsert: bare fire av elleve komposisjoner (som spenner fra solo til større ensembler) benytter klaver. To – Thomas Sleepers Triptych og Synne Skouens Det Bittelille Lyset – er skrevet for sang og fiolin (Villa-Lobos har skrevet en fantastisk suite for samme besetning) mens Kjell Mørk Karlsens Engel og Stjerne (en veldig engasjerende samling på fem sanger) akkompagneres av cello solo. Enda mer uvanlig er Sparre Olsens Trøyte Hjarte, med klarinett, og Skouens Tåkesanger (2014), opprinnelig skrevet for to sangere og en tuba (plassert i publikum!) som forstyrrer sangerne på podiet. Versjonen som er innspilt her er en «CD-versjon» med bare to utøvere – Høisæter and tubaisten Frode Amundsen.
Kjernen i platen sørger Synne Skouens (f. 1950) fem verk for. De bryter inn i programmet og adskiller de større delene som mellomspill i flyten av én større komposisjon. For det meste er Skouens stykker korte, fra 3:06 (Memento Malin, 2017) til den lille uakkompagnerte Ordløs på bare 52 sekunder; Essay-Ord er også for sang a cappella. Det eneste flersatsige bidraget fra Skouen er Tåkesanger, som skiller seg ut med sin uttrykksfulle knapphet og teksturmessige kompleksitet. Når det er sagt er de mest umiddelbart imponerende verkene Karlsens to samlinger (Ein Stille Vind er også med fem sanger, men med klaverakkompagnement), Kverndokks tonsetting av Hölderlins kjente Hälfte des Lebens (en tekst som også ligger til grunn for finalen i Henzes Symfoni nr. 7) og Rolf Wallins Drei Gedichte von Rainer Maria Rilke – de to siste er også med klaverakkompagnement.
Utvalget av sanger blir dermed svært personlig og Høisæter er (i sin programtekst) klar på at mer kunne vært lagt til og håper «det byr seg flere muligheter senere». Fremførelsene er svært engasjerte. Høisæter er en eksemplarisk forkjemper for musikken, slik også de ulike akkompagnatørene er det, og stemmen bærer hele programmet på en overbevisende måte. Wallin-sangene utgjør en fin avslutning og gir henne rik mulighet til å vise sine lyriske og dramatiske vokale kvaliteter sammen med en raffinert musikalitet. Lawos lyd er, nok en gang, suveren.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
