KAPSBERGER
Libro primo d’intavolatura di chitarone; Libro quatro d’intavolatura di chitarone – utdrag
Jonas Nordberg, theorbe
BIS-2417 (70 minutter)
En nordmann – Rolf Lislevand – var en av de første musikerne som skapte oppmerksomhet rundt den ekstraordinære musikken til Giovanni Girolamo Kapsperger (eller Kapsberger; ca 1580–1651). Lislevands CD fra 1993 på Astrée Auvidis med Kapspergers Libro quatro d’intavolatura di chitarone forbløffet tilhørerne: hvordan kunne en komponist som skrev for chitarrone (eller theorbe: det er bare et annet navn på samme instrument) i første halvdel av det 17. århundret, klinge så likt den amerikanske beat-generasjonens gitarister over tre århundrer senere? Lislevand la til slagverk og andre instrumenter for å understreke sitt poeng – helt unødvendig, som denne mer puristiske presentasjonen av svensken Jonas Nordberg beviser. Musikken er like magisk og besettende når den spilles av en solo theorbe. Nordberg gjør faktisk stillheten til en verdi i seg selv, siden akustikken i Länna-kirken, sør for Stockholm der denne BIS-innspillingen ble foretatt, får en egen rolle fordi den rike klangen fra theorbe-ekkoet slipper ut i det inviterende rommet. Kapsbergers første og fjerde bok med tabulaturer for chitarrone ble utgitt i Venezia i 1604 og i Roma i 1640 (den andre og tredje er gått tapt, til stor sorg for alle som kjenner denne komponisten); selv ble han født i Venezia i en adelig tysk familie. Nordberg presenterer musikken i små suiter hentet fra hver av bøkene. De åtte første sporene byr faktisk på to mini-sonater; deretter følger et sett med variasjoner fra første bok, og så videre. Theorben, med sin utstrakte bass, har et omfang som rommer en del herlige klanger fra bunnen av registeret, og gjør den til et like komplett instrument for polyfont spill som et klaver eller akkordeon, og de rike teksturene er ytterligere en overraskelse for enhver som ikke kjenner dem fra før. Dette er allikevel ikke noe lydsterkt instrument, og Nordbergs spill drar deg inn som for å lytte til et lavmælt skriftemål, og de gjentatte frasene i for eksempel den andre passacagliaen fra Libro quarto, virker ikke mindre enn hypnotiske. Og i stykke etter stykke kan du se for deg en langhåret californier med pannebånd som riffer gjennom denne musikken i et rolig øyeblikk. Hvis noen hadde fortalt meg at Canario fra Libro quatro var av samtidens fingerspill-mester Leo Kottke (en annen mesterlig kontrapunktiker, født i Athens, Georgia, i 1945), ville jeg antagelig nikket bekreftende. Noe fingerlyd er uunngåelig i slike innspillinger, men Nordberg er bemerkelsesverdig stille, og han opprettholder den underdrevne magien i musikken. Toccata Arpeggiata fra Libro primo er bare ett av mange eksempler her på hvordan musikk som i all hovedsak er mild, kan være like gripende som noe mer kraftfullt, og innspillingen som helhet får deg til å føle det, iallfall en liten stund, som om alle verdens bekymringer er løftet av dine skuldre. Jeg trenger neppe å legge til at jeg synes dette er et praktfullt album. Jeg oppfordrer deg varmt til å høre litt på det – du kan prøve det ut her.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
