Til innholdet

KLANGEN FRA DE DYPE SKOGER

Publisert: 04.05.2020



Rebne & Elblaus DSDHT. Kruse Bom-Bombardino*
Bente Illevold (eufonium). *Anders Kregnes Hansen (slagverk)
Lawo www.lawo.no LWC1195 (46 minutter)

En hel plate med musikk for solo eufonium kan virke som litt mye av det gode, og i enda større grad når verkene som spilles av Illevold, eufoniumvirtuosen platen fokuserer på, bare akkompagneres av «fixed media» eller en enkelt slagverker. Man skal ikke skue hunden på hårene, som det heter, og man skal aldri dømme en bok – eller en CD – ut fra coveret. Dette er en ganske attraktiv plate. Den er fantastisk godt spilt og de to verkene utgjør et ganske tiltalende par, rotfestet i norsk folkemusikk, men utviklet i forskjellige retninger.

DSDHT (2015-6) er en felleskomposisjon av Rune Rebne (f. 1961) og Ludvig Elblaus (f. 1981) basert på folketonen Den Største Dårlighet fra Rendalen. Den utgjør de tre første bokstavene i tittelen (komponistene avslører ikke hva HT står for). De tre satsene (uten titler) skaper seg imellom et variasjonssett over folketonen (hele melodien høres først sent i stykket) og en fantasi som til en viss grad speiler sangens handling, om kjærlighet som oppdages, oppleves og går tapt. Akkompagnementet med “fixed media” er ikke altfor påtrengende, den støttende elektronikken er subtil og forbedrer eufonium-linjen. Det er et tiltalende, men når alt kommer til alt ganske alvorlig verk.

Som tittelen antyder er Bjørn Kruses Bom-Bombardino (2016) langt mer lettlivet, en suite med ti miniatyrer omrammet av to større satser, som totalt varer i 25 minutter. De tolv satsene spilles mer eller mindre sammenhengende og sammenstiller nok en gang musikk fra Rendalen med Kruses egen, hentet fra eller inspirert av kildematerialet. Bom-Bombardino (de to elementene i tittelen refererer til lyden slagverket lager – «bom» – og et italiensk begrep for eufonium) gir da en følelse av to sett med variasjoner, der musikalske tråder trekkes fint sammen i finalen. Bente Illevold og Anders Kregnes Hansen spiller med en nærmest symbiotisk forståelse, og gjør dette til en overraskende avslappet og hyggelig opplevelse.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen