Til innholdet

MARIE SAMUELSSON’S PAEANS TO LOVE

Publisert: 11.07.2019



Samuelsson The Love Trilogy: I Aphrodite, Fragments by Sappho*,***; II A New Child of Infinity, To My Two Sons**,****,*****; III The Eros Effect & Solidarity*****,******. Airborne Lines and Rumbles*****,*****
*Katija Dragojevic (mezzo). **Andreas Sundén (clarinet). ***Swedish Radio Symphony Orchestra, dir. Daniel Blendulf. ****Malmö Symphony Orchestra, *****Nordic Chamber Orchestra, dir. ******Sarah Ioannides
Daphne 1062 (65 minutter)

Marie Samuelsson (f.1956) er en svensk komponist som skriver karaktersterk og følelsessterk musikk, umiddelbart inntrykksfull og minneverdig lenge etter at siste tone er dødd ut. Tidligere verk har fokusert på lydens fysikalitet – som i det korte, men svært kraftfulle Luftrumma III (1999) eller det kammerorkestrale tonediktet Airborne Lines and Rumbles (2009) – på kvinnens rolle i samfunnet, som i hennes opera Jorun Snake-eye (Jorun – orm i öga; 2012-3) og til og med klimaendringer. Ikke uten grunn ble hun i 2016 tildelt Ingvar Lidholm-prisen for sin «enestående og sterke stemme … Kontinuerlig fengslende, viser hennes verk stor tonal fantasi og ekspansiv tematisk bredde. Og en dyp forståelse av den menneskelige tilstand».

Stilistisk er Samuelsons musikk gjenkjennelig moderne, men ikke aggressiv. Hun har ingen interesse av å støte publikum fra seg, og forsøker å skrive musikk som er vakker, selv om den også kan være krevende. I denne tredje CDen viet hennes musikk er hovedtemaet Kjærlighet, i mange forskjellig former. Den første delen, Aphrodite, Fragments by Sappho (2014), er en fristende kantate for kvinnestemme og orkester med et levende erotisk tekstfragment av Sappho, kjent som «Kypris Poem», ladet med sensualitet og begjærets ukontrollerbare natur. I kontrast er midtdelen en fritonal klarinettkonsert i alt unntatt tittelen, A New Child of Infinity, To My Two Sons (2015), som – slik undertittelen indikerer – er tilegnet kjærligheten til egne barn. Den siste delen, The Eros Effect & Solidarity (2016), er et rent orkesterverk for relativt liten besetning, inspirert av en artikkel av George N. Katsiaficas. Den fokuserer på kjærligheten til menneskeheten generelt og den sammenbindende kraft den kan ha – om ikke alltid. Det er ingen solister, men orkestermusikerne dobler som et sporadisk talekor når det resiterer deler av Katsiaficas’ tekst.

Fremførelsene stemmer hele veien overens med Samuelssons musikk, og viser hennes uttrykksfulle budskap ved å spille med overbevisende kraft og sensualitet. Tross ulike ensembler, innspillingsdatoer og steder, klinger de tre verkene som en overbevisende helhet, selv om hvert av dem kan spilles individuelt. Daphnes lyd er førsteklasses.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen