Medtner og Rakhmaninov
Medtner Klaverkonsert nr. 2 i c-moll, op. 50; Rakhmaninov Klaverkonsert nr. 3 i d-moll, op. 30
Marc-André Hamelin (klaver); London Philharmonic Orchestra, dir. Vladimir Jurowski
Hyperion CDA68145 (82 minutter)
Marc-André Hamelin er verd oppmerksomhet, uansett hva han gjør, enten det er å oppdage musikk som nesten ingen andre har spilt på flere tiår, eller å rette lyset mot gamle favoritter. Her gjør han begge deler. Rakhmaninovs 3. er velkjent, men Nikolai Medtners 2. vil være ny for mange tilhørere. Men de utgjør et godt par (og med sine 82 minutter, et generøst ett): de to komponistene var venner siden studiedagene, og Rakhmaninov, verdensberømt og rik, reddet den upraktiske og fjerne Medtner fra økonomisk elendighet mer enn en gang. Medtners konsert nr. 2 er dessuten tilegnet Rakhmaninov, og hans 4. til Medtner. Begge verk er fulle av storartede melodier, Medtners ofte mer krigerske enn Rakhmaninovs lyriske utgytelser. Medtner er også mye mer intens enn Rakhmaninov, som vet hvor han skal lette på det følelsesmessige trykket. Det særegne varemerket i Hamelins spill er klarhet, og Medtners andre konsert har aldri vært innspilt med klaverpartiet så skarpt artikulert som her. Hans Rakhmaninov nr. 3 sprader kanskje ikke som de klassiske tolkningene – Horowitz og Ormandy, liveinnspilt i 1978; med Ashkenazy og Previn, også 40 år gamle, på en god andreplass – men han er uslåelig når det gjelder å åpne for hva som skjer i de mest stormende notevirvlene, og hans kadenser i begge får håret til å reise seg. Hans partnerskap med musikerne i London Philharmonic og Vladimir Jurowski klinger symbiotisk, til tross for det dominerende klaverpartiet. Medtner vil ha like mye rytmisk skarphet fra orkestermusikerne som fra sine solister, og sannelig får han det her. Enten du kjenner musikken her eller ikke, kommer du til å lære noe av denne innspillingen – og bli overbegeistret for den samtidig.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
