MOZART
Divertimento i Ess-dur, K.563; Preludes and Fugues, K.404a (utdrag)
Ssens Trio
Lawo Classics LWC1170 (67 minutter)
Mozarts Divertimento i Ess-dur, K.563, komponert i 1788, er ikke hva tittelen gir inntrykk av. Jo, den rommer mange satser slik et divertimento gjør, fremfor de fire som er standard i en mer ortodoks, mer «seriøs» klassisk form, som en trio eller en kvartett. Men ingen av disse seks satsene er mindre enn seks minutter lange – og andre sats’ Adagio er hele elleve minutter lang. Verket har et par danseinnslag, som ventet i et divertimento – men bare to, og disse to menuettene er med for å tilføre en utstudert formalitet til det hele, ikke for å fremme lettsindighet i ballsalen. I bakgrunnen høres ofte en østerriksk Ländler også, som om den bare venter på å slite seg. I dette behersket revolusjonære verket kombinerer i stedet Mozart – som kanskje bare Mozart kunne – en stilmessig letthet med en fornemmelse av å behandle spørsmål som går mye dypere enn det kan virke på overflaten.
De tre preludiene og fugene som er innspilt her utgjør bare halvparten av et sett på seks som er resultatet av et møte mellom to av musikkens viktigste sinn. Som Torkil Baden forklarer i CD-heftet fikk Mozart i oppdrag å transkribere seks av sine egne preludier, ikke i Bachs stil «men i en stil med dyp respekt for den etterfølgende Bach-fugen».
The Ssens Trio – Sølve Sigerland, fiolin, Henninge Landaas, bratsj, og Ellen Margrete Flesjø, cello – fanger perfekt musikkens tvetydighet i foreningen av sjarm og dybde. Innspillingen er nær og intim, som om musikerne hadde grepet fatt i deg, plassert deg foran seg og sagt: «Hør nå på dette!» Ulempen er litt studio-støy og nå og da et åndedrag, men det er ikke påtrengende, og følelsen av å sitte midt blant musikerne gir en egen spenning. Det er synd at de ikke klarte å finne plass til de øvrige tre preludiene og fugene, men livet har ondere triks i bakhånd.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
