Odes & Elegies
Paus A Portrait of Zhou*. Marble Songs**. Shostakovich In Memoriam***. Vita****. Love’s Last Rites*****
*Tom Ottar Andreassen (fløyte), Kringkastingsorkesteret dir. Ingar Bergby. **Jan Bertelsen (oboe d’amore). ***Ole Eirik Ree (cello), Oslo Camerata dir. Stephan Barratt-Due ****Bjarne Magnus Jensen (fiolin) *****NOSO Kammerorkester dir. Henning Kraggerud (fiolin)
Sheva Contemporary SH 174 (43 minutter)
Marcus Paus har skrevet mye for instrumentalsolister i det siste. Alle fem verkene på platen på det italienske selskapet Sheva, inneholder solo-instrumental, enten uakkompagnert – som i Vita for fiolin (2014) og Marble Songs for oboe d’amore (2016) – eller med orkester. Man kan ikke fornekte Paus’ heldige hånd med å skrive musikk som både er spennende for øret og takknemlig å spille. Der dette står i forhold til verkets uttrykksmessige hensikt, kan resultatet bli veldig imponerende, som i Shostakovich In Memoriam for cello og strykeorkester, opprinnelig for fiolin og strykere – førstesatsen i hans Første Symfoni (2006), komponert til 100-årsjuileet for komponistens fødsel.
Alle de andre verkene unngår den uhyggelige, truende atmosfæren i Shostakovich In Memoriam. Den første komposisjonen, A Portrait of Zhou (2012), er dets rake motsetning, musikk som er nesten lysende i sin vennlighet og gode humør, med en velklingende fløytesolo som fanger karakteren i motivet den ti år gamle Paus fant da han arbeidet med et lite danseprosjekt for en kinesisk trupp. Han har omarbeidet musikken til en concertino for fløyte og lite orkester som er intet mindre enn fortryllende. Den holder seg på riktig side av sentimentaliteten, mens Love’s Last Rites (2017), komponert til Henning Kraggerud, ikke gjør det.
De to uakkompagnerte stykkene er langt sterkere, spesielt Marble Songs, en fem-satsig suite inspirert av billedhuggeren Håkon Anton Fagerås. Paus skriver i CD-heftet at han tok sikte på å formidle en slags «klar rastløshet i alle linjene, for å gjengi det vakre paradoks av stillhet og bevegelighet i Fagerås’ skulpturer», og det har han lykkes med. Vita har et mindre ambisiøst og ekspansivt format, men er et godt gjennomtenkt stykke. Shevas lyd – på fem ulike musikergrupper og fire ulike innspillingssteder – er svært god og konsentrert. Fremførelsene er gjennomgående utmerket, men Jan Bertelsens fantastiske oboe d’amore-spill må nevnes spesielt. Min eneste innvending er den korte spilletiden, litt over 43 minutter. Det blir ganske mye tom CD…
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
