ONE CHARMING NIGHT
Purcell Utdrag fra Abdelazer, Oedipus, King of Thebes, The Fairy Queen, King Arthur, or The British Worthy, Pausanias, the Betrayer of his Country, Birthday Ode for Queen Mary, Timon of Athens, The Indian Queen og Dido and Aeneas; If music be the food of love
David Hansen, kontratenor; Oslo Circles
Simax PSC 1367 (58 minutter)
Denne innspillingen har vært spilt nærmest sammenhengende siden anmeldereksemplaret ankom, og den er – uten å overdrive noe særlig, helt praktfull. Til syvende og sist skyldes det selvfølgelig Purcell: hans miks av statelig hoffdans og den smittende energien i folkemusikk er uimotståelig, og det er knapt et spor her som ikke kommer til å friste deg til bevegelse – dirigere musikken, danse rundt i rommet, hva som helst som faller deg inn. Men utførelsene til tidlig-musikkgruppen Oslo Circles (jeg kjente ikke til den, men den ble først etablert i 2015) er strålende oppfinnsomme. De fire dansene fra The Indian Queen, for eksempel, er fulle av små fargeklatter som føyer humor og liv til de fjærende rytmene. De nakne akkordene i «What power art thou?» fremkaller vinterkulde på akkurat samme måte som den mer velkjente Vivaldi. «Strike the viol» som en spansk paseo er usigelig fengende – min første reaksjon da den var slutt, var umiddelbart å spille den om igjen. Nesten alt her er hentet fra Purcells scenemusikk, og disse tonsettingene hever instrumentallinjene nesten opp til samme nivå som stemmen i virkningsfull fortellerkunst. Og for en stemme: den australske (men bosatt i Oslo) kontratenoren David Hansens bidrag kan ikke roses nok. Bydende, forførende, sår etter som det kreves, utgjør han en imponerende skikkelse, med nåleskarp diksjon som tilsvarer den rytmiske presisjonen i sangen.
For ordens skyld, programmet her er Rondeau, Air, Menuett, Hornpipe og Jigg fra Abdelazer, «Music for a while» fra Oedipus, King of Thebes, «One Charming Night», «Dance for the fairies», Hornpipe, Rondeau, Jigg, Song Tune og chaconnen «Dance of the Chinese man and woman» fra The Fairy Queen, «What power art thou? », chaconne og «Fairest Isle» fra King Arthur, eller The British Worthy, «Sweeter than roses» fra Pausanias, the Betrayer of his Country, «Strike the viol» fra Birthday Ode for Queen Mary, sangen If music be the food of love, «Love in their little veins inspires» og «Come all, come all to me» fra Timon of Athens, to air-par og hornpiper fra The Indian Queen, og «When I am laid in earth» fra Dido and Aeneas (en overraskelse å høre den med en mannsstemme, men bevare meg vel som det holder).
Selve innspillingen er forbilledlig og den lar inntrykket av den uvanlige friskheten og energien i disse fremførelsene slippe til ufiltrert. Kort sagt er dette en av de mest renspikket festlige innspillingene jeg har hørt på årevis, og hver gang jeg lytter til den kommer jeg i bedre humør, selv når jeg er glad og fornøyd i utgangspunktet. Ikke nekt deg selv denne gleden.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
