Prokofjev
Fiolinsonater nr. 1 i f-moll og nr. 2 i D-dur, opp. 80 og 94; 5 Mélodies, op. 35
Elise Båtnes, fiolin; Håvard Gimse, klaver
Lawo Classics LWC1118 (65 minutter)
Det ville vært vanskelig ikke å gi denne innspillingen toppkarakter: Elise Båtnes fanger perfekt inn den sørgmodige, strittende ynden i Prokofjevs fiolinmusikk, og jeg har ofte tenkt, når jeg har hørt Håvard Gimse spille andre komponister, at han ville være noe for Prokofjev – og det viser seg her. Det ligger en underlig svakhet bak Prokofjevs ofte påståelige natur, og jeg tror jeg vet hva det er. Da jeg leste dagbøkene hans for noen få år siden – fabelaktig lesning, i en utmerket engelsk oversettelse av Anthony Phillips fra Faber i London, hvis du som jeg ikke er god nok i russisk til å lese originalen – og det slo meg plutselig at han led av Aspergers. Skjønnheten i de langsomme satsene i for eksempel Symfoni nr. 5 eller Fiolinkonsert nr. 2 er observert skjønnhet, erfart fra utsiden, ikke direkte opplevd glede. Den fine balansen mellom sikkerhet og smerte som Båtnes artikulerer så godt her, er ubehaget til gjesten i et selskap hvor alle de andre har det morsomt – det er smerten til den som alltid er utenfor, og det er hva som til syvende og sist gjør denne musikken tragisk. Utmerket lyd fra Lawo-teamet, og god bakgrunnsartikkel i albumheftet, på norsk og engelsk, av Hild Borchgrevink.
MARTIN ANDERSON (oversatt av Mona Levin)
Kjøp utgivelsen her:
