RONALD STEVENSON PIANO MUSIC VOLUME THREE
Stevenson African Twi-Tune. Sounding Strings. Chinese Folk-Song Suite. Ghanaian Folk-Song Suite. Bonny at Morn. The High Road to Linton. Barra Flyting Toccata Grainger, arr Stevenson Hill Song No 1
Christopher Guild (klaver)
Toccata Classics TOCC 0403 (70 minutter)
Den skotske komponist-pianisten Ronald Stevenson (1928-2015) tok kunsten å transkribere like seriøst som hans forbilde Ferruccio Busoni gjorde det før ham, til tross for at han – som Busoni – selv var en enormt originalt skapende kunstner. Det tredje volumet med Christopher Guilds oversikt over Stevensons klavermusikk fokuserer på hans transkripsjoner, enten det var uavhengige stykker som Barra Flyting Toccata (1980) – en poetisk konkurranse i å fornærme, som en 1800-tallsversjon av en rapkonkurranse – og den pastorale Bonny at Morn (1990), eller gruppert i suiter som de med kinesiske og ghanesiske folketoner, eller Sounding Strings (1979). Alle unntatt et av platens 27 spor er førstegangsinnspillinger, der unntaket er det lengste; Stevensons 22-minutter lange transkripsjon fra 1960 av Percy Graingers kjente tonedikt for blåseorkester, Hill Song No 1 (1901-2).
Graingers Hill Song er det mest komplekse verket her, et eksempel på den typen transcendentalt pianospill som Stevenson lovpriste i sine egne originalkomposisjoner og i sine pianistiske helters, ikke minst Busoni og Liszt. Sounding Strings er diamentralt motsatt, en samling med fjorten miniatyrer og relativt likefremme transkripsjoner av folketoner fra Skottland, Hebridene, Irland (inkludert Londonderry Air, som også er arrangert av Grainger diverse ganger, og kjent som melodien til den populære sangen «Danny Boy»), Isle of Man, Wales, Cornwall (inkludert en annen melodi gjenbrukt i en populær sang, The Floral Dance) og Bretagne i Frankrike. Suiten ble skrevet for gælisk miniatyrharpe, clarsach, men kan spilles på klaver, som her, ved å bruke noen alternative passasjer komponisten har lagt til.
Chinese Folk-Song Suite og Ghanaian Folk-Song Suite er begge skrevet i 1965 og vitner om komponistens interesse for «world music». Han var klar over at den pentatone skalaen (femtoneskalaen, som man får ved bare å spille på de svarte tangentene på klaveret) var fremherskende i mye folkemusikk rundt om på planeten, og likte tidvis å kombinere stykker fra forskjellige regioner i enkeltverk, som i sin kjente Passacaglia on DSCH (1960-2, senere revidert), Klaverkonsert nr. 2, The Continents (1970-2). I åpningssporet African Twi-Tune (1964), blir bantufolkets nasjonale sanger tydelig satt opp mot det afrikaanske aparteid-regimet. Begge suitene fokuserer på «hjemland», den ene unner seg litt delikate kineserier i fem satser, den fra Ghana en bemerkelsesverdig sedat tredelt sats, frem til den avsluttende Leopard Dance.
Christopher Guilds forståelse av Stevensons musikalske idiom – enten det er hans egen musikk eller andres resirkulerte – er total, og disse fremføringene er sikre og definitive. Hør på de tre siste sporene, Bonny at Morn, The High Road to Linton (1978, men her gjengitt med John Fritzells utvidete coda, lagt til i 2005 og godkjent av Stevenson) og Barra Flyting Toccata for å nyte hele spekteret av hans pianistiske ferdigheter. All musikken er kanskje ikke like stor, men den er utadvendt og ofte vennlig underholdende.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
