Röntgen Symfonier
Röntgen Symfoni nr 9, Den bitonale, og 21 i a-moll; Serenade i E-dur
Brandenburgisches Staatsorchester, dir. David Porcelijn
CPO 777 120-2 (56 minutter)
David Porcelijn fortsetter sin viktige oversikt av orkestermusikken til Griegs gode venn Julius Röntgen (1855-1932) med disse to symfoniene skrevet i 1930 og 1931 – til tross for de vidt atskilte opusnumrene: det gir deg en anelse om hvor raskt han produserte musikk i sin pensjonisttilværelse. Röntgen kalte kanskje sin symfoni Den bitonale, men den er ikke bitonal på den måten Milhauds musikk kan være, med to forskjellige tonearter som klinger samtidig, det handler heller om en utvidelse av den harmoniske paletten, med tonearter (her E, Ess-dur, A og Ass-dur) som trekkes i forskjellige retninger. Verket er formet som et tema og variasjoner, og stiger ofte til klimaks av betydelig kraft, men alltid elegant poetisk som i Brahms. Nr. 21 er også tema og variasjoner, men mye mørkere, og faktisk kan den kraftfulle passacagliaen som avslutter Brahms’ Symfoni nr. 4 ha ligget i Röntgens bakhode. Den klarer ikke alltid å holde ved like Brahms’ intensitet, men har uansett mange majestetiske øyeblikk. De to symfoniene på CDen er adskilt av Serenade i E-dur fra 1902, som forbløffende nok bare ble fremført én gang i komponistens levetid og aldri har vært hørt igjen før i denne innspillingen. Den er herlig, med fire satser som består av en solfylt Moderato, en danseinspirert 2. sats, en vennlig Un poco andante og en virvlende Allegro molto, og alle spruter ut herlige melodier som i et sprakende fyrverkeri.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
