ROSEN

Per Bolstad Rosen: Tonestykker i klassisk stil
Valse Caprice; Brunetten; Landlig vise; Polonaise; Amor kommer; Rosen; Maaneskinnsdrøm; Albumblad; Gavotte; Drømmen; Vemodsminder; Blondinen; Sympathi; Serenade; Krunebrura; Lensmannspolka; Fagre Stryn
Arvid Engegård (fiolin), Håvard Svendsrud (trekkspill), Svein Haugen (contrabass)
Aksent AKSCD 021 (54 minutter)
***** (5)

Det første som slår deg om denne innspillingen er den rene, skjære lidenskapen i fremførelsene. Jeg har knapt hørt noen innspilling av underholdningsmusikalsk repertoar (ikke bare norsk) hvor musikerne kaster seg ut i det med slik hengivelse. Ikke at de overstyrer det, som var det en fattigmanns-Brahms – det er jo dansemusikk – men du hører med en gang at musikerne virkelig tror på den. Mye skyldes Arvid Engegårds fullblods-spill i fiolinstemmen: Engegård har alltid vært en glødende anti-snobb blant de musikerne som mener at god musikk er god musikk uansett stil, og han takler denne samlingen av sytten valser, poloneser, mazurkaer, romanser og polkaer med åpenbar begeistring.

Det er to artikler i CD-heftet her, den første av Håvard Svendsrud, den andre, usignert, rommer et avsnitt som er verd å siteres, siden det gir deg essensen av musikken:

Per Bolstads danser har ofte en kontinental karakter, influert av tysk ballmusikk, «Schrammel-musikk» og wiener-musikk. Samtidig var Bolstad opptatt av å gi komposisjonene sine et klart norsk uttrykk. Man kan derfor si at hans musikk er en krysning av musikalske motebølger i Mellom-Europa på siste halvdel av 1800-tallet, og norsk slåtte-tradisjon.

Nå og da er faktisk musikken nesten umulig å lokalisere geografisk: valsen Krunebrura ble skrevet (i 1892) til et bryllup i Oppstryn, men trekkspillstemmen får oss til å danse i Sveits.

Bolstad skrev disse stykkene for fiolin og klaver, mens disse arrangementene for fiolin, trekkspill og bass er laget av de medvirkende musikerne, og jeg tror at Bolstad ville frydet seg over dem. Innspillingen er dessuten krystallklar. Bare et minuspoeng: en av musikerne er puster tungt, og noen skulle ha gjennomgått mastertapen og klippet ut gisp etter luft som trenger inn i musikken. De kommer ofte, og logisk nok, på slutten av frasene, så det burde vært teknisk mulig. Musikere må selvsagt puste, men står det ikke i partituret, bør det ikke være med i innspillingen heller.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin

Vi viser til Håvard Svendsruds artikkel om Bolstad-familien som ble publisert for to uker siden.

---