Saan
Mikalsen Saan. Songr. Parts II
*POING, Oslo Filharmoniske Orkester, dir. Han-Na Chang. **Kringkastingsorkesteret dir. Miguel Harth-Bedoya. ***Oslo Filharmoniske Orkester, dir. Dalia Stasevska
Aurora ACD 5092 (66 minutter)
Dette er den andre innspillingen jeg har fått i år av Jan Erik Mikalsens Songr (2014), og i likhet med den forrige (anmeldt i mai), blir denne spilt av det fremragende Kringkastingsorkesteret under ledelse av Miguel Harth-Bedoya. Den nye innspillingen er syv sekunder kortere enn den forrige, som ble spilt inn høsten 2016, mens denne ble spilt inn i Store Studio i august i fjor. Den nye versjonen, som ble spilt inn først, klinger litt livligere – for eksempel i klimakset i første sats – men bør ellers anses som samme tolkning, om enn ikke samme opptak.
Instrumentasjonen i Songr viser Mikalsens interesse for klangrikdom, med bruk av kvarttonestemt harpe, fiolin, bratsj og hardingfele i orkesteret. Som jeg skrev sist, «veksler musikken mellom fintfølende, uanstrengt ro og orkestermakt». Songr består av tre satser (i likhet med Saan, 2016)**, men ulikt Parts II (2010, det tidligste verket her), en lengre etterfølger av Parts fra 2009. Med en sats, er Parts II Mikalsens lengste sammenhengende orkesterverk til nå. Det er skrevet for et orkester på vanlig størrelse, også her med en harpe som er stemt ned en kvarttone (side om side med en normalstemt), og en off-stage stryketrio. Tittelen hentyder til konstruksjonen, med en rekke små biter som passer sammen. Med all sin uttrykksflyt og orkesterkunnskap, finner jeg Parts II mindre medrivende enn de andre stykkene og Parts I, til tross for Dalia Stasevskas usentimentale tilnærming (raskere enn Kazuki Yamadas urfremførelse på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=gneQqZkA6sU).
Oslo Filharmoniske Orkester spiller med vanlig virtuositet i det mest overbevisende verket her, Saan («Fjell» på koreansk), en tredelt meditasjon over «søken etter sannhet i naturen». Mikalsen benytter koreanske slagverkinstrumenter, og koreansk formalisert hoffmusikk ligger til grunn for strukturen i midtdelen. Koreansk-amerikanske Han-Na Chang (først kjent som en meget dyktig cellist) leder en stram, medrivende fremførelse. Auroras lyd er førsteklasses, som vanlig. Dette er en utmerket introduksjon til en fascinerende og fantasifull komponist.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
