SIBELIUS
Kullervo
Helena Juntunen (sopran), Benjamin Appl (baryton), Lund Mannskor, BBC Scottish Symphony Orchestra; Thomas Dausgaard, dirigent
Hyperion CDA68248 (73 minutes)
Første gang den ble spilt, i 1892, var Sibelius’ korsymfoni Kullervo flammende original, og enhver ny innspilling må gjenskape den fornemmelsen av dristighet – noe denne gjør helt strålende. Fra de første få taktene, hvor Dausgaard er omhyggelig oppmerksom på små endringer i dynamikken, er det åpenbart at i denne tolkningen legges det spesielt merke til detaljene i partituret, og igjen og igjen i løpet av disse 73 minuttene henter han ut et eller annet aspekt i orkestreringen, balansen, tempoet, rytmen, som jeg ikke har lagt merke til før – og musikerne i BBC Scottish belønner ham med en kammermusikalsk klarhet og piskesnert-respons som er helt og holdent bemerkelsesverdig. Vokal fargelegging er også et viktig hensyn, og skjønt den tyske barytonen og det svenske koret i rent musikalske termer knapt kan overgås, finnes det en spesiell farge i finske vokaler som like mye er en del av musikken som orkesterfargene. Dessuten virker det som om Benjamin Appl ikke helt forstår at dette er en gresk tragedie fremfor en romantisk, slik at Kullervo er en symbolsk skikkelse. Appl forsøker å menneskeliggjøre ham og mister mye av hans tragiske høyverdighet. Dausgaards tempi er generelt raske, men ørene mine strittet da jeg hørte jakthund-farten han åpner tredje sats med, men kor og orkester holder lett følge med ham og det bidrar til Helena Juntunens knivskarphet og intensitet. Andre steder i monologen hennes gir orkesteret inntrykk av å lytte til henne og å tilby vennlige små glimt av kommentarer, ytterligere bevegende i sin underdrivelse. Innspillingsteknikerne har innfanget det hele i lyd som både er gjennomsiktig (nå og da hører du klaffene til noen treblåsere), og kraftfull: spill den på full styrke og det fysiske trykket får deg til å dirigere med – du klarer ikke å sitte stille. Daniel Grimleys artikkel i CD-heftet er forbilledlig for hvordan det skal gjøres. Kort sagt: dette er en nervepirrende, vilt spennende utgivelse. Vi er alle klar over at Kullervo var et forbløffende radikalt verk, ulikt noe annet musikkverk i sin tid. Dausgaards bragd er at han avslører akkurat hvor radikalt det faktisk var – og fremdeles er. Hvis ikke denne innspillingen henter inn et uanstendig stort antall priser, er det noe helt galt med verden.
