Til innholdet

TELEMANN THE CHAMELEON

Publisert: 08.03.2019



Der getreue Music-Meister: Carillion og Gigue F-dur, TWV 41; Kleine Cammer-Music: Ouverture og Partita Nr. 4, TWV 41:g2 g-moll; Partita 1, TWV 41:B1: Arie 5; Fantasi VII B-dur; Sonate (kanon) C-dur, TWV 42:C2; Sonatina Quinta, TWV 41:a4; Triosonata i g-moll, TWV 42:g9; Largo; La Poste, TWV 35:2; Fugues légères et petits jeux: Fuga Sesta F-dur, TWV 30:26 Sonate (kanon) B-dur; Telemann/Braun Suite i G-moll; Fasch Sonate C-dur FaWV N:C1
Bergen Barokk
Lawo Classics LWC1158 (77 minutter)

I denne sprudlende konserten har Bergen Barokk gått to av Telemanns trykte samlinger etter sømmene, Der getreue Music-Meister og Kleine Cammer-Music, og funnet ryggraden i programmet. Med tillegg av andre verk fra Telemanns produksjon, samt en fagottsonate av Johann Friedrich Fasch (1688–1758) og noen blokkfløyte-satser av den franske komponisten Jean Daniel Braun (ca. 1728–40), gir de valuta for pengene. (Disse datoene betyr ikke at Braun døde tolv år gammel, bare at det hverken finnes historisk dokumentasjon om ham før eller etter.) Man får inntrykk av at Bergen Barokk – som her består av Frode Thorsen, blokkfløyter, Adrian Rovatkay, fagott, og Hans Knut Sveen, cembalo – hadde det festlig under innspillingen: virtuositeten som mye av musikken krever, omformes til munter og energisk moro. Den åpner med en «Carillion og Gigue» som kunne kommet fra en Rameau-opera (vår tid synes å ha glemt at Telemann skrev over 50 operaer) og svinger deretter gjennom et antall stiler og stemninger. Fagotten er velegnet til å vise Telemann som kameleon: som en mester i forkledninger kan den flire som en klovn, annonsere formelle forordninger, galoppere rundt som en fole, eller skride verdig som en landshøvding, og Adrian Rovatkay nyter åpenbart sine øyeblikk midt i rampelyset. Frode Thorsen gjør likeledes sine blokkfløyte-soloer til monologer, der han bøyer melodilinjene nesten som var de den menneskelige stemme. Hans Knut Sveen akkompagnerer diskret eller driver musikken fremover når det kreves. Krystallklar innspilling, og en interessant artikkel fra Thorsen i CD-heftet. Da jeg så tittelen, ventet jeg det sardoniske blikket til en trehornet kameleon på omslaget, men Lawo har tatt den enda lenger ut, med en base av sølv som gir et polykromatisk selvlysende skinn.


MARTIN ANDERSON
Oversatt av Mona Levin