Til innholdet

THE TEMPERED PIANO

Publisert: 13.12.2019



Bentzon Det tempererede klaver – 24 stykker fra bok I, II, IV, V, VII, VIII og XIII
Per Salo (klaver)
Dacapo  8.226077 (78 minutter)

Niels Viggo Bentzon – NVB – (1919-2000) ville ha fylt 100 år i år. For å markere det, har hans landsmann, pianisten Per Salo, foretatt et utvalg fra Bentzons største samling, Det tempererede klaver. Dette begynte i 1964 med en serie på 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene, op. 157, der han i all hovedsak etterlignet etterlignet Bachs musikk – og titler – i «48». Bind 2 fulgte i 1975 og åpnet en flom på tolv nye serier som kulminerte i Bind 13, op. 633 i 1996. Hele samlingen er på nærmere 1000 minutter med musikk (ca seksten og en halv time), og Benzon, som selv var en fabelaktig pianist livet gjennom, spilte inn alle tretten bindene på femten Classico CDer (CLASSCD 210-215). Den samlingen har lenge vært ute av salg, så denne platen med 24 – arrangert på samme måte med et preludium og fuge i alle tonearter – er en svært velkommen utgivelse.

Det må sies at Bentzons oppfatning av preludier og fuger ikke er særlig Bach’ske – selv om mange kan minne om den store Johann Sebastian; de er for det meste langt kortere og mer improvisatoriske. Fugene kan avgjort være unøyaktige sammenlignet med mange andre, men Bentzons mål var kanskje like mye å skape en serie med fantasier over konseptet preludium-og-fuge-form som å holde seg til tradisjonen. Salo har valgt fritt i settene – og spesielt favorisert Bind 4, op. 409 (1978), og 8, Op 532 (1989) – for å gi omfattende utdrag av denne serien av samlinger.

Bentzons enestående verk løper fra det hyperaktive og lekne, som åpningen i C-dur fra Bind 7 (Op 530, 1989), til det kraftfulle og dramatiske (som i den avsluttende b-moll-fugen, fra Bind 2) og det nostalgiske, og til og med triste, som kan høres i d-moll (Bind 8). Salo – som kjente komponisten og spilte hans musikk for ham ved mange anledninger – fremfører disse verkene med engasjerende dyktighet og finesse, samtidig som han frembringer mange nyanser i stemning og tonale farger. Min eneste innvending er at Salo i flere tilfeller har tatt et preludium fra ett bind og kombinert med en fuge fra et annet, og dermed i enkelte tilfeller kan ha tilslørt Bentzons intensjoner. Eksempler på dette er de i e-moll (Bind 4 & 5), Giss-dur (Bind 4 & 13) og Fiss-dur (Bind 8 & 13). Bentzon var ikke nøye med at settene ble spilt i sin helhet, men jeg lurer på hvordan han ville ha reagert på at individuelle par med preludier og fuger ble splittet opp. Ikke desto mindre, en fascinerende utgivelse, svært varmt anbefalt.

TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen