Vaughan Williams
Job: A Masque for Dancing; Symphony nr. 9 i e-moll
Bergen Filharmoniske Orkester dir. Sir Andrew Davis
Chandos CHSA 5180 (77 minutter)
Sammenstilling av Vaughan Williams’ to mest visjonære orkesterverk er en god idé, og det er overraskende at det ikke gjøres oftere. Den eneste foregående var faktisk også dirigert av Andrew Davis (før han ble adlet) med BBC Symfoniorkester på en Teldec-utgivelse fra 1997. Så jeg skulle ønske jeg kunne være mer entusiastisk over denne. Bergens-musikerne spiller strålende, og innspillingslyden – selv om den ligger på en heller lav styrke – kan kaste deg ut av stolen, særlig i krafteksplosjonen som innleder the Dance of Job’s Comforters og den påfølgende monumentale orgelinngangen i Job. Men den overskridende opplevelsen som er til stede i Adrian Boults og Vernon Handleys innspillinger er bare ikke der. The Pavan of the Sons of the Morning i Job må være utsøkt vakker, men her er den bare elegant pen; og de fleste andre undrene i Job, et av de største av alle orkesterverk, mangler noe selvlysende som gjør det så spesielt. Davis får frem kraften i 9. symfoni også – den rent fysiske orkesterklangen er intens – men følelsen av at den skuer inn i en annen verden, går tapt. Davis’ vektlegging av verkets verdslige energi understreker det nesten mirakuløse i at en 84-åring kunne skrive så sikker og klar musikk, men det er bare en del av historien.
MARTIN ANDERSON (oversatt av Mona Levin)
