XTENDED HEARTS AND UNHEARD HERDS
Djuro Zivkovic On the Guarding of the Heart Ragnhild Berstad extendō* Jan-Martin Smørdal (herd)STUDY Jan Erik Mikalsen Jeger
*Silje Aker Johnsen (sopran). Ensemble Ernst, dir. Thomas Rimul
Lawo Classics LWC1177 (57 minutter)
Illustrasjonen på denne platen med flere komponister er litt skarpere i kanten enn normalt: coverets slående bilde er av en overdådig geviret hjort som står i et heller øde landskap og stirrer utfordrende med laserstråler som når ut til hjørnene av coveret. Foto av andre dyr pryder utgivelsen, inkludert en kunstig farget blå fugl, en ørn – også med laserøyne – en ulv og en rev.
Djuro Zivkovic (f. 1975), en serbisk-født komponist som har bodd lenge i Sverige, opplever en stadig stigende posisjon innen samtidsmusikken. On the Guarding of the Heart (2011) er en tyve minutter lang fantasi med røtter i øst-europeisk folkemusikk, omdannet gjennom et musikalsk språk fra det 21. århundret. Folkemusikkinnflytelsen høres mest i behandlingen av enkelte instrumenter, spesielt strykere og klaver. Sistnevnte, som er det mest fremtredende hva klang angår, høres tidvis ut som cimbalom – selv om det hadde vært mer rettferdig å omtale det som en fjern slektning av cimbalom – andre steder kan det minne om en dreielire. Selv om Zivkovic’ musikalske språk unektelig er modernistisk, er hans delikate bruk av ensemblet nærmest impresjonistisk. Det resulterer i en lydvev som trekker lytteren inn i et rikt lydlandskap.
Ragnhild Berstad (f. 1956) er en av Norges ledende nålevende komponister, tidligere gitarist og student av Lasse Thoresen. Hennes musikk er unektelig for viderekommende, men de som har avdekket dens hemmeligheter snakker varmt om hennes verker. extendō (2016) er et typisk eksempel på hennes forfinede følsomhet, der hun på samme måte som Zivkovic indirekte bruker folkemusikkelementer til å veve lag av mikropolyfoni som grunnleggende elementer i den musikalske diskusjonen. Kildematerialet i verket omfatter budeiesang og lokk, noe som forklarer sopranen i ensemblet, men bruken av materialet skiller seg klart fra musikken til, for eksempel, den svenske komponisten Karin Rehnqvist. Det er også en innflytelse av franske spektralkomponister her i måten lyden reflekteres og utvides – jfr. tittelen – over en langt større tidsramme enn man kunne vente …
Utvidete tidsrammer har også betydning for (herd)STUDY, komponert av Jan Martin Smørdal (f. 1978) i 2015. Den er på alle måter en studie i statiske akkorder og parallell, overlappende polymetrikk, som bygger seg opp gjennom atten minutter til et spesifikt punkt, der det, ifølge komponisten, ville ta 18.000 år å få alle elementene til å møtes igjen på samme punkt. Dette er mer en verden av lydteknikk enn konsertmusikk, og så stiv formelskriving slår meg som en like stor fraskrivelse av komponistens ansvar som Cages aleatorikk. Smørdal klarer å unngå den fellen, men ikke desto mindre, tross mange slående klanger og passasjer er (herd)STUDY altfor utpønsket og altfor lang. I den andre ytterenden er Jeger (2013) av Jan Erik Mikalsen (f. 1979), en bitteliten omarbeidelse av Gammel Jegermarsj, bestilt til Riksjubileet i 2014 og formet til å vare akkurat 2’14’’. Fremførelsen varer, uten noen forklaring, i 2’48’’ og oppleves som et ekstranummer.
Alle verkene blir utsøkt fremført av Ensemble Ernst dirigert av Thomas Rimul, der musikere og dirigent synes å være på bølgelengde med hver av de fire komponistene. Som alltid med LAWO, er platen vellaget, fint innspilt og har en opplysende artikkel i CD-heftet av en annen ledestjerne i norsk samtidsmusikk, Jon Øivind Ness. Men jeg er fortsatt forvirret av hjorten med laserstråleøyne …
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
