ROSENDAL 2018: MUSIKK I KRIGENS SKYGGE
Leif Ove Andsnes’ 3. kammerfestival i Rosendal (9.-12. august) har musikk i krigens skygge som tema. Det vil si fra første verdenskrig.
TEKST MONA LEVIN
TOPPBILDE – Leif Ove Andsnes ønsker velkommen til Rosendal. Foto: Liv Øvland
De to første Rosendal-festivalene sentret rundt komponister – Schubert og Mozart – mens den tredje utgaven satser på mangfold, sier Leif Ove Andsnes. Og «mangfold» er virkelig ordet for alt som foregikk i begynnelsen av det 20. århundre, og for det mangefasetterte spekteret av stilarter, uttrykk og personligheter som utfoldet seg i krigsårene 1914 – 1918. Så godt som hele programmet, rundt 35 verk, er fra disse årene.
– I år er det 100 år siden første verdenskrigs slutt, og festivalen vil utforske om krigen hadde noe å si for utviklingen av musikken – på grunn av eller til tross for den – eller om omveltningene allerede var i gang. Det skjer så mye innenfor musikken i denne brytningstiden at jeg fikk lyst til å vise frem iallfall noe av bredden, sier festivalgrunnleggeren, som i dag har lagt frem årets program. Det er fylt med kammerverk man ikke hører så ofte, av komponister som Stravinsky, Ravel og Debussy, Elgar og Reger, Vaughan Williams, Zemlinsky, Busoni og mange fler. Her er post-romantikk og nyklassisisme, impresjonisme og ekspresjonisme, begynnende atonalitet og direkte revolusjonerende musikk. Andsnes fremhever Stravinskys Vårofferet som det store vendepunktet.
Tankevekkende program
– Vårofferets uroppførelse i 1913 skapte voldsomt opprør og gjorde enormt inntrykk på samtidens kunstnerpersonligheter. Hva gikk gjennom Debussys hode den gangen han bladspilte verket firhendig sammen med komponisten! Tenker Andsnes høyt – og ikke uten grunn. Han har nettopp utgitt en CD der han spiller dette og andre Stravinsky-verk firhendig med Marc-André Hamelin. Vår britiske anmelder, Martin Anderson, gir den 6 på terningen.
– Vi tar for oss Stravinskys Historien om en soldat, og en hel konsert er viet Debussy, forteller Andsnes videre om tankene bak årets Rosendal-program.
– De klassiske idealene og tonaliteten var på vei ut. Gikk Ravels og Debussys impresjonisme over i noe annet? I Wien var Zemlinsky (Schönbergs lærer), Berg og Webern aktive, Schönberg selv i mindre grad. Først i begynnelsen av 20-årene tok han de avgjørende 12-tonetrinnene. Årene før markerte slutten på den romantiske perioden, i Russland var det revolusjon, Bartók gikk inn i det folkemusikalske, Janácek i ekspresjonismen, i USA skrev Charles Ives noe helt for seg selv, slik Fartein Valen kom til å gjøre i Norge. Både Ives’ Concorde-sonate og Ravels endetidsskildring La Valse står på programmet. Mye er mørkt, men det er mye vakkert her også!
Behind the Lines
Da Leif Ove Andsnes først fikk ideen om 1914-1918, begynte han å sjekke verklistene til datidens aktive komponister, og spurte sine håndplukkede kunstnere om hva av det de kunne tenke seg å spille. Pianisten Bertrand Chamayou hadde Ives-sonaten på repertoaret – en stor lettelse! Sopranen Anna Prohaskas tidligere prosjekt Behind the Lines gikk rett inn i årets tematikk: hun har tatt utgangspunkt i tekster fra krigens dager, og synger en bevegende samling sanger til musikk av blant andre Eisler, Weill, Quilter og Ives. Matthias Goerne kommer tilbake til Rosendal for å fremføre Schuberts Winterreise sammen med Andsnes. Med det tar de festivalen tilbake til komponisten som var tema for den første festivalen in 2016, slik Messiaens Kvartett til tidens ende var et kontrapunkt til fjorårets Mozart-tema.
Akustikk på flere nivåer
Baroniet Rosendal, Norges eneste baroni, ligger i et av landets vakreste områder, omtrent midtveis i Hardangerfjorden. Båtturen dit er spektakulær, og innrammes på alle kanter av den spesielt frodige og intense Hardanger-grønnfargen. Den kan man takke alt vestlandsregnet for; ta det som en påminnelse om å ta med regntøy!
Selve baroniet har røtter fra 1665, og festivalens konserthjem – Riddersalen med 400 plasser – ligger i det som var den gamle låven på godset. Den ble innviet i 2016. Rosehagen er 300 år gammel, og Kvinnherad Kyrkje, en steinkirke fra 1250, innbyr til stemningsfulle kveldskonserter i naturlig akustikk. Låven hadde behov for hjelp, og prosjektdirektør John Pellowe fra Meyer Sound i California, som står bak den revolusjonerende Constellation-teknikken, kommer tilbake også i år for å fortelle om hvordan man kan skape et godt lydbilde i en langstrakt og smal bygning, som opprinnelig rommet kyr. Pellowe er en attraksjon i seg selv.
Stjernespekket
For øvrig forsøker Andsnes ikke å spille for meget selv under festivalen. En ting er at andre må slippe til, en annen at han gjerne vil høre så mye som mulig, og for det tredje vil han være en god vert for kunstnere og publikum. Og hvilke kunstnere! For å nevne noen: Kirill Gerstein, Bertrand Chamayou, Eric Schneider, Ingrid Andsnes, Henning Kraggerud, Akiko Suwanai, Johan Dalene, Lars Anders Tomter, Edgar Moreau, Dover String Quartet, Andreas Ottensammer, Guy Eshed, og Sivan Magen.
Som en del av festivalens konsept kuraterer professor Gunnar Danbolt en todelt utstilling som tar for seg reaksjoner på første verdenskrig i malerkunsten, og en egen utstilling med arbeider av Håkon Bleken (f. 1929).
Ingenting av så ambisiøse kunstneriske mål ville vært mulig for Rosendal Kammermusikkfestival å innfri, uten betydelig økonomisk støtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Andsnes er også svært takknemlig for all lokal støtte og entusiasme.
Chopin og Mozart fremover
Som vanlig har Leif Ove Andsnes planene klare i årevis fremover. Neste festival vil han helst ikke snakke om, utover å si at den er kommet langt, både innen programmering og kontrakter. Av andre prosjekter har han helt nylig lagt siste hånd på en Chopin-innspilling som har vært oppslukende. Han har brukt år av sitt liv på å utforske alle lagene i Chopins musikk – platen omfatter ballader og nocturner – og tenker nok at denne komponisten er litt underkjent fordi han stort sett skrev bare for klaveret.
– Han skapte episke stykker som varer i ti minutter! De rommer alt av sorg, smerte, drama, glede. De er gåtefulle, og Chopin er et mysterium, sier pianisten, som også er i gang med et nytt, stort Mozart-prosjekt, med Mahler Chamber Orchestra, som går av stabelen i 2019. Det er en parallell til hans Beethoven Journey, og heter foreløpig 1785-86 – det vil si de årene som markerer høydepunktene i Mozart klaverkonsert-produksjon, nemlig fra nr. 20 til 25. Det er bare å glede seg til 2019!
