SOLFYLT OG VOKSEN SAMTIDSMUSIKKFESTIVAL
ILIOS – festival for ny musikk i Harstad feiret et kvart århundre.
HARSTAD: Nordlendingene har i uminnelige tider feiret solas tilbakekomst etter dens opphold under horisonten.
TEKST OG FOTO INGA HELENE JUUL
Toppfoto: Festivalgründerne Kirsten Monique Jenssen og John Lien fikk æren av å åpne årets festival med et solid gongslag. I bakgrunnen ses dagens festivalsjef Anders Eriksson foran Kiyoshi Yamamotos fargesprakende tekstilkunst.
I Harstad har denne feiringa vært akkompagnert av samtidsmusikk helt siden 1993. De første dagene i februar 2018 var det dermed klart for storstilt 25-årsjubileum for ILIOS-festivalen. Klassiskmusikk.com deler her noen øyeblikk fra årets konserter, performances og happenings.
Fra Tromsø til Harstad
ILIOS-festivalen oppsto i kjølvannet av at daværende Ny Musikk Troms flyttet sin virksomhet fra Tromsø til Harstad i 1992. Pianist Kirsten Monique Jensen og slagverker John Lien var de to sentrale skikkelsene i det nye styret. De bestemte seg raskt for å satse på en festival i stedet for enkeltstående konserter. Festivaleventyret startet 27. januar 1993, den gang med Nordnorsk kammerorkester og Stein Erik Tafjord på scenen. I jubileumsåret er Anders Eriksson daglig leder, en stilling han har hatt de to siste årene.
Navnet ILIOS kommer fra gresk og betyr sol. Et passende navn på en festival som alltid finner sted i uke 5, akkurat på det tidspunktet når sola har returnert til landsdelen etter mørketida. I årenes løp har tallrike musikere og ensembler gjestet festivalen. Urfremføringene har til dels stått i kø, bare i år ble det presentert to splitter nye verk. Samtidskunst har også vært en viktig ingrediens i årenes løp. Årets festivalkunstner var brasilianske, nå bergensbosatte Kiyoshi Yamamoto, som stilte med fargerike tekstiler og en performance i Galleri NordNorge i løpet av festivalen.
Ekkokammer 2.0 og Vannstand
På åpningsdagen under årets festival var komponist Maja S. K. Ratkje sentral. Åpningskonserten i Nordic Hall besto av hennes Ekkokammer 2.0, et verk skrevet til Trondheim Voices. Verket er en miks mellom konsert, humoristisk musikkteater og biografisk fortelling, og tar for seg jakten på stemmen som instrument.
Tekstgrunnlaget består av intervjuer som komponisten har gjort med sangerne. Teksten er personlig, men fordi komponisten har anonymisert opphavskvinnen ved å la sitatene gå på omgang i ensemblet, blir det aldri privat. Det musikalske innholdet byr på eksperimentelle klanger i god miks med brokker fra populærmusikk, folkemusikk og en dæsj operaironi. Under fremføringen i Harstad fikk det timelange verket god mottakelse fra et publikum som humret mye og applauderte høyt og lenge.
Tidligere på dagen ble lydinstallasjonen Vannstand realisert i Galleri NordNorge. Ratkje har tatt utgangspunkt i tidevannstabeller for Harstad og latt kulturskoleelever ved Harstad kulturskole tolke disse. Lydopptakene ble så bearbeidet av komponisten til en åttespors auditiv opplevelse, formidlet ved hjelp av åtte høyttalere i ring. Opplevelsen ble også visualisert gjennom fotografier av vann, tatt i Harstads umiddelbare nærhet av noen av de unge musikkutøverne.
Nordnorsk urfremføring
Fredag formiddag var det klart for årets to urfremføringer. Fiolinist Tor Johan Bøen fra MiNensemblet i Narvik hadde tatt med seg to splitter nye verk for solo fiolin, skrevet av Bjørn Andor Drage og Håvard Lund. Urfremføringene fant sted i Galleri NordNorge, et lokale som egner seg godt for en type konsert hvor én enkelt utøver bærer det hele. Satt sammen med Pierre Boulez’ stykke Anthèmes 1 for solo fiolin og elektronikk, hvor fiolinistens fremføring prosesseres elektronisk og formidles gjennom høyttalere satt opp rundt publikum, leverte Bøen en solid prestasjon.
Komponist Håvard Lund var selv i aksjon som utøver på bassklarinett senere samme dag, da Trio Mediæval gjestet festivalen. Sammen med saksofonist Trygve Seim, tolket de tre sangerne både tidligmusikk og nåtidig musikk, og det var utrolig fascinerende å se og høre hvor kort avstanden er mellom folkemusikk og kunstmusikk av ny og gammel årgang.
Bursdagsfest med bobler og brass
Selve jubileet ble markert med egen konsert lørdag kveld. Nordic Hall var denne gang rigget til med scener i hver sin ende av lokalet. På den ene satt brasseksjonen i Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Ensemblet har vært en av hjørnesteinene i festivalens historie, både som utøvere og som leverandør av styremedlemmer og arrangører. Hele fire tidligere festivalsjefer – John Lien, Asbjørn Abelseth, Linda Gjersøe Helseth og Mats Iversen Vangen – er rekruttert fra forsvarskorpset. Under ledelse av Niels-Ole Bo Johansen tolket musikerne danske og norske toner, før det var klart for feiring av jubilanten. Festivalgründerne Jenssen og Lien ble intervjuet og fikk behørig heder, før det var klart for bobler i glasset og svindyr fødselsdagsgave fra festivaltanta, Festspillene i Nord-Norge, litt lenger borti gata. Årets festspill åpner i juni med undervannskonserten AquaSonic, og den spektakulære opplevelsen er festspillenes gave til ILIOS.
Før både bobler og applaus hadde lagt seg, fortsatte bursdagsfesten med bittesmå intervaller utført av store, spesialpreparerte tubaer. Det tyske ensemblet Microtub leverte festivalens mest monotone bidrag, sannsynligvis også det innslaget som stemmer best overens med det gjengse publikums fordommer om hva samtidsmusikk er. Avslutningen var overlatt til duoen Skrap, bestående av tubaist Heida Mobeck og Anja Lauvdal på elektronikk.
Vokalt jubileum
Årets festival hadde vokalt fokus. Festivalkunstner Yamamoto sto for en fargesprakende perfomance hvor kunsten hans ble brukt som korkostymer. Vokal Nord var på turné i landsdelen mens festivalen fant sted, og selv om korets program ikke nødvendigvis var lagt opp med utelukkende samtidsprofil, så greide kunstner, kordirigent og festivalledelse å enes om et program som passet festivalformålet. Under lørdagens lunsjkonsert i Galleri NordNorge fikk det tallrike publikummet oppleve musikk av Wolfgang Rihm, Karlheinz Stockhausen og David Bratlie, satt nennsomt sammen med verk av de store mesterne Bach og Brahms.
Også i det uhøytidelige klubbprogrammet på sein kveldstid var det vokale vektlagt. Susanne Lundeng presenterte ny plate, hvor hun både spiller og synger egen musikk og egne tekster. Polkabjørn og Kleine Heine dro til med jodling, trekkspill og opera for et publikum som neppe hadde innfunnet seg på tradisjonelle ny musikk-konserter. For festivalledelsen er det imidlertid et poeng å definere ny musikk så åpent som mulig. Festivalsjef Anders Eriksson mener at interessen for ny musikk blir større, også for det tradisjonelle samtidsmusikkbegrepet, når man gjør porten inn litt videre.
Ser framover
Etter årets festival er det en fornøyd festivalsjef som ser fremover. Med treårig prosjektstøtte fra Norsk kulturråd i ryggen, tør han å inngå noen langsiktige avtaler. Blant annet har han fått Tori Wrånes på kroken. Den anerkjente vokalisten og performancekunstneren har startet arbeidet med et prosjekt som skal ha premiere under neste års festival. Eriksson er også i dialog med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester om en konsert, eller kanskje til og med musikkteater, i 2019. Nå oppfordrer han andre etablerte ensembler til å ta kontakt, for festival i februar blir det i overskuelig fremtid, like sikkert som at sola vender tilbake.
