SVETLANA ZAKHAROVA
Svetlana Zakharova har vært Bolsjoj-ballettens dronning i Moskva og stjerne ved La Scala i Milano siden 2003.
TEKST ANNA FRANINI
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
FOTOS: BRESCIA E AMISANO / TEATRO ALLA SCALA
Toppfoto: Svetlana Zakharova i Kameliadamen på La Scala.
Selv om hun ble født i Ukraina for 38 år siden, er hun russisk borger. Zakharova har danset fra hun var seks år gammel, og hun lærte de første ballettposisjonene og coupé, plié, piqué, ronde de jambeved skolen der hennes mor var lærer, ved danseakademiet i fødebyen Luck. Som tiåring ble hun opptatt i Kiev-skolen, og etter at hun kom til St Petersburg har hun aldri sett seg tilbake. Hun ble tatt rett inn i avgangsklassen ved Vaganova-akademiet, og året etter var hun allerede medlem av Mariinskij-kompaniet. Tolv måneder senere ble hun utnevnt til prima ballerina. Bolsjoj var neste skritt, sammen med utallige tilbud fra verdens beste kompanier.
Ballett og russisk identitet
Svetlana Zakharova er et mirakuløst talent. Med sin uklanderlige teknikk og sine utrettelige studier, sin selv-disiplin, jernvilje og konsentrerte besluttsomhet, kan beskjedenheten hennes nesten virke malplassert; skyheten gjør det iallfall vanskelig å forestille seg henne som medlem av Dumaen. Hun satt blant representantene fra Det forente russiske parti fra 2008 til 2011, det året datteren Anja ble født. Svetlana er gift med fiolinvirtuosen Vadim Repin.
Den som arbeider ved Bolsjoj, har tilgang til et hvilket som helst teater i verden. Zakharova forklarer hvorfor: – Teatret har en enorm scene. Størrelsen er skremmende! Den er virkelig gigantisk. Og teatrets historie veier også tungt. Når du skal til å gå inn på scenen, og du vet at legendariske solister har danset her, da føler du et tyngende ansvar.
Svetlana er selve bildet på den nyeste generasjonen innen russisk dans – og det er ikke noe å ta lett på i et land hvor ballett selv i dag er en viktig del av den russiske identiteten. – Ballett er et selvsagt element ved alle offentlige tilstelninger eller selskap, sier hun.
Vinter-OL i Sochi for fire år siden er et godt eksempel. I både åpnings- og avslutningsseremoniene var det mye ballett. Jeg medvirket også. Vi har fremdeles en solid tradisjon, en viktig utdannelse og stor publikumsinteresse.
Sirius-skolen
Når det er snakk om skoler, forteller hun at Sirius Utdannelsessenter ble etablert for noen år siden. Målsetningen er russisk toppkvalitet innen kunstartene, så vel som sport og vitenskap. Zakharova sitter i styret, og snakker begeistret om senteret.
– Det er et eksepsjonelt sted, en unik arena. President Putin ønsket dette og han følger opp personlig. Høyt begavede barn kommer til Sirius fra hele Russland, og det gjør de beste lærerne også. Bredden er stor og med mange prosjekter, workshops og disipliner, fra hockey til isdans, vitenskapsstudier, matematikk, kunst, og selvfølgelig dans. Dette er en helt spesiell kunnskapsfabrikk.
På spørsmål om hvordan talent og hardt arbeid har balansert i hennes karriere, svarer hun: – Begge deler teller, og jeg vil si i like stor grad. På et tidspunkt i min studietid ble jeg fortalt at jeg var svært talentfull. Det er bra. Men jeg kan i full overbevisning si at uten massevis av hardt arbeid, ville jeg ikke vært hvor jeg er i dag.
Hun innrømmer at hver gang hun går inn på scenen, opplever hun så intens konsentrasjon og spenning i øyeblikket at hun føler seg helt tom når forestillingen er over. – Det tar lang tid å sovne, å bli kvitt adrenalinet.
Da datteren, som nå er seks år var baby, pleide hun å ta henne med seg. Nå går den lille jenta på skole i Moskva. Når Zakharova er borte fra barnet sitt, tar mormoren vare på henne. – Det er virkelig til stor hjelp. Mor har alltid vært en viktig person i mitt liv. Hun har alltid vært ærlig og direkte ved å snakke om det positive, men fremfor alt om det negative. Hun er den mest pålitelige kritikeren jeg noen gang har hatt, selv nå. Hennes observasjoner har vært konstruktive, spesielt i begynnelsen da andre ikke hadde motet til å si det hun sa. Og takket være dette, har jeg klart å vokse, først som student, og så som profesjonell. Selv om hun visste at en spesiell kommentar kunne vært støtende, unnlot hun aldri å komme med den. Derfor stoler jeg blindt på henne. Er det bra, sier hun det. Er det dårlig, sier hun det.
Elsker Moskva
Svetlana Zakharova forlot Kiev da hun var ung pike. Ligger Kiev, Moskva eller St Petersburg hennes hjerte nærmest? – Jeg har bodd så lenge i Moskva, og elsker byen, så den ligger nok nærmest. Jeg bor der med min mann og min datter. Jeg er bare sjelden i St Petersburg nå for tiden, men når jeg er der, føler jeg stor glede. Det er godt å være der. De to byene er svært forskjellige og har forskjellige ting å by på. Når det gjelder Kiev, var jeg femten da jeg forlot byen – og uansett var Luck min fødeby. I Kiev studerte jeg. Etter nitten år vendte jeg tilbake for å danse Giselle.
Hennes inntrykk etter to tiår, da hun dro rett til sin gamle skole, var at ingenting hadde forandret seg. Samme vegger, samme inventar, ingenting var fornyet, selv ikke det minste vedlikehold var foretatt. Det var ikke engang penger til å reparere taket – det regnet inn. Derfor organiserte jeg en Bolsjoj-gala og inviterte kunstnere som i likhet med meg hadde begynt i Kiev og er stjerner i dag. Alle som kunne, deltok, og de aller fleste veldedig. Vi skaffet penger nok til å få orden på bygningen. Noe er gjort, men selve bygget trenger mer arbeid.
Barysjnikov
Blant de danselegendene Zakharova spesielt beundrer er Mikhail Barysjnikov.
– Da jeg første gang så en ballettfilm med ham i hovedrollen, var jeg student. Inntrykket er fremdeles limt fast i minnet. Den balletten vil være i hodet mitt i resten av livet. Han hadde en sånn utstråling! Da jeg flere år senere traff ham, klarte jeg først ikke å snakke til ham. Jeg kunne ikke engang åpne munnen!
