TRANSCENDENTAL SEIER
Mesterpianisten Daniil Trifonov om meningen med virtuositet, yndlingsklaverer og takknemlighet overfor sine foreldre.
AV VLADIMIR DUDIN. Oversatt fra russisk av Ekaterina Lavrinaitis
FOTO DARIO ACOSTA
Den 26 år gamle russiske pianisten og komponisten Daniil Trifonov ble nylig tildelt Grammy-prisen for «Beste klassiske instrumentale soloalbum» med CD’en Transcendental – en innspilling av alle Franz Liszts etyder.
– Daniil, våre varmeste gratulasjoner! Hvordan gikk seremonien?
– For å være ærlig hadde jeg ingen planer om å være tilstede på seremonien. Jeg var på vei hjem, og satt på et fly til New York. Nyheten om at jeg hadde vunnet Grammy fikk jeg da jeg slo på mobilen og leste tekstmeldinger fra mine nærmeste. Jeg ble lykkelig. Om Grammy generelt kan jeg si at denne prisen gjør det mulig å presentere klassisk musikk til et bredere publikum, noe som er veldig viktig. Den akademiske musikken har aldri vært mainstream, og i vår tid kan man neppe tro at den kan konkurrere med lettere genrer. Jeg har vært nominert til Grammy før, men vant endelig med Liszts etyder. Jeg må innrømme at innspillingen var en kjempejobb. Selve opptaksprosessen var meget komplisert. Vi arbeidet med etydene i mange timer i flere dager.
– Hvem foreslo å ta opp alle Liszt-etydene?
– Det var min ide. Jeg har ofte spilt Liszt på konserter, og Transcendentale etyder var en del av mitt hovedprogram i forrige sesong. Parallelt spilte jeg andre etyder av Liszt. For å kunne spille inn hele syklusen, sto det bare igjen å lære seks-syv stykker.
Virtuositetens filosofi
– Var Deutsche Grammophon glad for tilbudet ditt?
– De var interessert fordi samtlige Liszt-etyder aldri har vært innspilt på én CD. Flere musikere har spilt inn Transcendentale etyder, men en CD med alle 23 etydene ble innspilt for første gang i selskapets historie.
Liszts musikk assosieres alltid med virtuositet. Spørsmålet er hvordan det er mulig å unngå at virtuositeten blir en meningsløs attraksjon?
– Hvordan skal man fylle begrepet med innhold? Hva er virtuositetens filosofi?
– Liszt var en mester når det gjaldt klavermusikkens virkemidler. Men hver effekt er støttet av en bestemt ide. Flere etyder har et eget program – noe som ikke forekommer hos for eksempel Chopin. I hver etyde forteller Liszt en historie, kanskje en personlig historie. For meg er denne syklusen en forestilling om liv, eller til og med om sjelens liv.
Forskjellige klaverer
– Hva ville Liszt formidle til sine lyttere med denne virtuositeten?
– Virtuositeten oppsto delvis på grunn av klaverets utvikling som instrument – romantikkens epoke og kulturelle tradisjoner åpnet nye muligheter for denne utviklingen. Det revolusjonerende, helt nye instrumentet, kunne gjøre noe som var umulig for alle andre instrumenter. Liszt knyttet musikken til malerkunst og litteratur, skapte symbiose av kunstsjangrene.
– Hvilke klaverer kan i dag best gi uttrykk for Liszts lydverden og ideer?
– Opptaket ble gjort på et Steinway fra Hamburg, ikke langt fra Berlin i et studio i Siemens-villaen. Instrumentet var ikke alene avgjørende for opptaket, men også akustikken. Studioet viste seg å være ideelt for denne musikken, det var nok etterklang, og noe jeg kan kalle for en lys gjenklang. Jeg har alltid vært interessert i å lete etter tolkninger av musikken på et bestemt instrument under bestemte akustiske forhold. I dette tilfellet passet både instrumentet og akustikken perfekt til den musikken vi tok opp.
– Da kan du bekrefte at Steinway forblir klaveret konge?
– Jeg spiller ofte på Fazioli, og har erfaring med Bösendorfer. Du vet, da jeg studerte i Cleveland kunne studenter booke øvelsesrom for flere timer. Det var lov å booke et rom for maksimalt fem timer. Jeg likte å gjøre det annerledes. Jeg byttet rom hver time for å eksperimentere med forskjellige klaverer, og for å lære meg å bli fort vant til ulike instrumenter som alle har forskjellig mekanikk. Jeg eksperimenterte også med været: etter en time på et øvelsesrom gikk jeg ut i gaten der det var snø og kaldt, så kom jeg tilbake til rommet og begynte å spille på et annet instrument og å trene kalde fingre. Det var et meget interessant og nyttig eksperiment.
– Hvilke opptak av Liszt lyttet du til i ungdomstiden?
– En god del fantastiske musikere har allerede gjort opptak av Transcendentale etyder. Jeg lytter til mange opptak av ulike musikere, og er særlig glad i de store mesterne fra det 20. århundre – som Horowitz, Cortot, Rakhmaninov, Schnabel, Gould og mange andre.
Plateindustriens utsikter
– Hva sies det i dag om plateindustriens fremtidsutsikter? For ikke så lenge siden spådde man slutten på CD-epoken og overgang til andre lagringsenheter.
– Verden utvikler seg, så klart. Veldig mye kan man finne på nettet. Jeg bruker både Apple Music og Tidel. Det er en stor fordel for meg – jeg er ofte på reisefot og det er veldig upraktisk å bære med seg en CD-samling. De nye tekniske løsningene gjør at jeg kan lytte til så mye musikk jeg vil når jeg vil. Luksusen å
lytte til CD’er får jeg først når jeg kommer hjem.
– Hvordan kan du huske så mye forskjellig musikk?
– Det viktigste er konsentrasjon og fordypning i musikken, i detaljene. Jo mer kjærlighet og oppmerksomhet overfor detaljene, desto lettere å huske hele musikkstykket – og desto klarere virker verket for utøveren på scenen.
– Så du kan lett spille alt, også de mest kompliserte verk?
– Vanskeligheter er uunngåelige. For eksempel arbeider jeg nå med et vanskelig prosjekt som skal forestille klavermusikkens utvikling i løpet av det forrige århundre. Jeg vil spille musikk fra hvert tiår for å vise hvordan musikktradisjonene endret seg gjennom årene. På programmet vil jeg ha Berg, Prokofjev, Bartók, Copland, Messiaen, Ligeti, Stockhausen, Adams, Adès. Det var min ide, jeg har aldri spilt så mye musikk fra 1900-tallet.
Takk til foreldrene
– Hvem kan du takke for veien du valgte i livet?
– De første som trodde på meg var mine foreldre. Da jeg var åtte, flyttet familien til Moskva, eller rettere sagt til utkanten av Moskva, slik at jeg kunne studere på Gnesin-akademiet hos Tatjana Abramovna Zelikman. Mine foreldre måtte slutte i jobbene sine i Nizhnij Novgorod og starte et helt nytt liv i en ny by. Dette var en alvorlig beslutning for dem, og jeg er veldig takknemlig for at de tok den. Og selvfølgelig må jeg takke mine lærere – Tatjana Zelikman i Moskva og Sergej Babajan i Cleveland. Babajan var med oss under Liszt-opptakene og ga verdifulle råd.
