VERTAVO I FARTA
Vertavofestivalen går av stabelen for andre gang 21.-24. september. Den har undertittelen 30 km klassisk, og det med god grunn. Den sprer seg pent ut over kommunene Øvre og Nedre Eiker, samt Modum, eller som bratsjist Berit Cardas uttrykker det: – Vi starter på toppen av Vikersundbakken og lander med telemarksnedslag i Krokstadelva!
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTO RUNE KONGSRO om ikke annet er opplyst.
TOPPFOTO Fra venstre: Øyvor Volle, Anneballe Meare, Berit Cardas og Bjørg Lewis
Foto: Annabelle Meare
Vertavo strykekvartett har holdt det gående i 33 år, hvilket gjør dem til landets eldste. Og ikke bare det, de er også den norske kvartetten som har størst internasjonal konsertvirksomhet. Den startet i 1984, da fire jenter i tenårene dannet ensemblet for å dra på konkurranse i Finland. Tre av dem var elever av legendariske Leif Jørgensen på musikkskolen på Godlia i Oslo. Der dagens unge talenter støttes av Dextra Musica og Talent Norge, hadde den tids strykebegavelser Leif Jørgensen! De tre var fiolinistene Berit Værnes og Øyvor Volle samt Nora Taksdal på bratsj. At Berit hadde tvillingsøsteren Bjørg som spilte cello passet bra, så hun fikk være med. Alle husker de tiden på Godlia som en oase.
– Det var den dagen i uken jeg følte meg vanlig, forklarer Berit. – Det gjorde jeg ikke på ungdomsskolen på Hokksund!
Eget navn – egen vin
Navnet satte de sammen av sine etternavn, men endret æ’en til e, en smart strategi; Vertavos karriere har i mange år utspilt seg mest utenfor æ-sfæren. Det har vært noen utskiftninger underveis, men dagens Vertavo er nesten den samme som den første. Berit er «forfremmet» til bratsjist, og har overlatt fiolinplassen til Annabelle Meare.
De er ingen grønnskollinger når det gjaldt festivaladministrasjon. Bjørg Lewis har i flere år drevet den engelske Midsummer Music-festivalen utenfor London sammen med sin ektemann, den kjente pianisten Paul Lewis. Og i femten år var kvartetten kunstneriske ledere av Festspillene på Elverum. Der kunne de konsentrere seg om å lage programmer. Med den nye festivalen er situasjonen annerledes: Med minimal offentlig støtte holder Vertavofestivalen det gående i fire dager, der de selv gjør nær sagt alt; foruten programmering og fremførelser: fundraisingskonserter, administrasjon, transport og salg av såkalt «merch» i form av plater, spesialbrygget øl fra en lokal produsent, og – ikke minst – Vertavo-vin fra Napa Valley i California, der de har vært quartet-in-residence i mange år!
Globetrottere
De er globetrottere både profesjonelt og privat. Berit bor på Slattum i Nittedal der hun har ambisiøse prosjekter for spillende og syngende barn; i Gåsehud i oktober i fjor stilte 180 barn med KORK og Det Norske Solistkor på Bjørvika-operaens hovedscene. Noen av våre lesere fikk kanskje med seg NRK Hovedscenens program om prosjektet? Øyvor er konsertmester i Göteborgsoperaen. Annabelle bor i London, der hun som frilansmusiker er gruppeleder på 2. fiolin i både Philharmonia- og English Chamber Orchestra. Bjørg bor utenfor London med pianistektemannen.
Med slike avstander, hvordan klarer de å holde en strykekvartett på internasjonalt nivå gående år etter år? Spurte vi da vi møtter kvartetten i forbindelse med en konsert i Oslo i mars i år.
– Vi møtes i hvert fall to ganger i måneden, sier Bjørg. – Oftest i London, for da slipper vi å betale cellobillett! Ellers utnytter vi alle konsertoppdrag til å øve på ting vi skal spille fremover i tid, som nå: Vi har konsert i Oslo på tirsdag, men øver på det vi skal spille frem mot sommeren.
– Men du, Øyvor, har jo en viktig stilling i Göteborg. Å være konsertmester i et operahus er da svært arbeidskrevende?
– Vi er fire konsertmestre, så det går greit, forklarer Øyvor. – Jeg er faktisk glad vi ikke bor i samme by. Når vi er hver for oss tenker jeg ikke kvartett, men når vi er sammen tenker jeg bare Vertavo, legger hun til og de andre samstemmer.
Rikskonsertene er et savn
Vertavo har det meste av konsertaktiviteten utenlands, og konserter i Norge blir det stadig færre av, nå som Rikskonsertene er nedlagt.
– Det er ingen som tar seg av slike konsertturneer lengre, og vi har ikke tid og kapasitet til å arrangere dem selv, forklarer Bjørg.
På spørsmål om ikke agenten deres gjør det, får vi vite at internasjonale managements ikke arrangerer turneer i Norge, knapt nok i utlandet. Det er mer snakk om enkeltoppdrag rundt om i verden. Så de norske engasjementene er det stort sett ensemblet selv som håndterer. Hva syns de egentlig om nedleggelsen av Rikskonsertene?
– Det er virkelig ille. Det ble sagt at andre ordninger ville komme i stedet og at kulturhusene skulle overta virksomheten. Det har vi sett lite til, sier Berit. – For oss var Rikskonsertene virkelig avgjørende i oppbyggingen av karrieren: Vi fikk masse spillerutine, oppøvd repertoar – og vi måtte ta sertifikat! Jeg lurer på hvordan de nye, unge ensemblene skal klare jobbe seg opp.
– Ja, sukker, Øyvor. – Jeg savner virkelig de mulighetene Rikskonsertene ga.
Men den energiske gjengen lar seg ikke stoppe av norske kulturpolitikeres herjinger. Nå er det festival. Til den har de invitert et utsøkt knippe musikere, og Berit Cardas har sine ord i behold når det gjelder starten: Åpningskonserten finner sted på toppen av verdens største hoppbakke. Det blir konserter i Glasshytta på Blaafarveverket, Fosseholmen herregård, Gulden Kunstverk og finale i Vestfossen kirke. Med seg har de pianisten Marianna Shirinyan, fiolinistene Guro Kleven Hagen, Alexander Sitkovetsky og Atle Sponberg, bratsjisten Catherine Bullock, cellisten Emery Cardas og jazzmusikeren Erlend Skomsvoll. Og underveis slår pedagogen Berit Cardas til med både skolekonserter på Modum Bad og tilbud til barn om å prøve seg på fiolin.
Gåsehud hele veien.
Én kommentar til “VERTAVO I FARTA”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
På et medlemsmøte i Oslo Kvartetforening 12. september 1984 opptrådte en huskvintett (Lie, Bugge, Graven, Nygard og Windingstad) med Schumanns klaverkvintett. «Herrene ble etterfulgt av en liten gruppe 13 – 14-åringer fra Østlandets musikkonservatorium, Berit og Bjørg Værnes, Nora Taksdal og Øyvor Volle. Noen år senere, 13 mars 1989, opptrer V e r t a v o- k v a r t e t t e n for første gang i Kvartetforeningen.»
(Kilde: Kvartetforeningen 125 år)