ZUBIN MEHTA – EN GENTLEMAN PÅ DIRIGENTPULTEN
Dirigenten Zubin Mehta er spontan og ekte. Han er en gentleman og en handlingens mann, sulten på livet og med en usedvanlig travel timeplan. Han er for selvironisk og pragmatisk til å gå seg vill i kunstneres labyrintiske innfall, og det gjør ham immun overfor stjernenes forfengelighet og svakheter. Fordi han selv er en stjerne.
TEKST: ANNA FRANINI. Oversatt fra engelsk av Mona Levin
SAMTLIGE FOTOS: BRESCIA OG AMISANO, Teatro alla Scala
Mehta ble født i Bombay i 1936, og han fremstår som et eksempel på normalitet. Han holder alltid lav profil, svært lav, selv om Time Magazine valgte ham på en av sine forsider. The New York Times har nevnt ham 2300 ganger, flere enn noen amerikansk president. Han er en levende legende i musikkverdenen.
Sin første konsert dirigerte han i Østerrike, 21. juli 1956, og siden da har han vært på podiet 8000 ganger. Han har ledet de beste orkestrene over hele verden, med lange engasjementer i Los Angeles, New York, Monaco, Tel Aviv og Firenze. Ved La Scala, der dette intervjuet foregikk, har han jevnlig dirigert i 55 år. Et annet spesielt kjennetegn er hans enorme repertoar. Det har han alltid beveget seg gjennom uten jåleri eller pretensjoner. Han har uroppført 90 samtidsverk, og han var blant de første som tok klassisk musikk ut i sportsarenaer og til offentlige plasser.
Konserten i Caracalla med De Tre Tenorer var minneverdig, med operaverdenens hellige treenighet (Carreras, Domingo, Pavarotti) og ham selv på podiet. Siden den dagen har klassisk musikk aldri vært den samme.
– Vi skulle ikke undervise noen eller trekke publikum til operahusene. Vi ville ganske enkelt ønske José Carreras velkommen tilbake på scenen etter alvorlig sykdom. Det var et venneselskap. Vi fikk ikke honorar, selv om Decca solgte CDer for nærmere 170 millioner kroner! De kunne iallfall gitt oss en penn til jul, sier maestro Mehta.
Studerte i Wien
Mehta forlot India som 18-åring for å studere musikk i Wien. De første arbeidsmulighetene kom i Storbritannia, deretter Canada og USA. Resten er historie. Men si aldri at han er av indisk avstamning.
– Det handler ikke om opprinnelse, men om identitet. Jeg er dypt indisk, jeg spiser og kler meg som en. Passet er indisk. Jeg skal aldri glemme den dagen i 2016 da Mumbai arrangerte kjempekonserten til min 80-årsdag. Den foregikk på et cricket-stadion, foran et publikum på over 14.000 mennesker. Når jeg er i Mumbai sørger jeg over at vårt gamle hjem, med de gamle platene som måtte skiftes ut hvert femte minutt slik at det var umulig å lytte til en symfoni i sammenheng, ikke finnes mer. Det huset var et fristed for en kjærlig familie, men på et tidspunkt forlot også mine foreldre landet. Jeg var i Wien, min bror i London. Far (musikeren Mehli Mehta) fant annet arbeid i Manchester og senere i Amerika, forteller Mehta, som selv bor vekselvis i Los Angeles og i sine tre hus i Toscana, såvel som på hoteller over hele verden.
Skylder faren alt
India og Kina har begge voksende økonomier. Mens interessen for klassisk musikk har eksplodert i Kina, er ikke det samme tilfellet i India.
– I motsetning til Kina, har India en overflod av egen musikk, og er derfor mindre villig til å omfavne vestlig tradisjon, sier Mehta, som selv er et unntak: Han er den eneste inder i hele verden som har nådd toppen innen klassisk musikk. Han forteller en illustrerende anekdote om den første gangen han gjestet La Scala.
– Direktøren var litt betenkt. Han var redd jeg skulle dirigere i turban.
Faren, Mehli Mehta, hadde imidlertid skapt en atmosfære mens sønnens vokste opp som bare kunne ledet ham til musikken.
– Jeg kunne ikke forestille meg noe annet yrke. Jeg vokste opp med musikk. Jeg husker ikke når jeg begynte å snakke eller synge. Huset vårt var alltid fylt av klang. Far pleide å begynne tidlig om morgenen med fiolinøvelser, deretter underviste han og så hadde han prøver med kvartetten sin.
Derfor grunnla Zubin Mehta the Mehli Mehta Foundation, en veldedig organisasjon som løfter frem vestlig klassisk musikk for barn, gjennom konserter og musikkundervisning av høyeste kvalitet. Han oppkalte stiftelsen etter faren.
– Jeg skylder ham alt.
Én kommentar til “ZUBIN MEHTA – EN GENTLEMAN PÅ DIRIGENTPULTEN”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
Var i Berlin 12.3, da Metha dirigerte Tsjaikovskis femte for fjerde kveld på rad. Helt tilfeldig – det var den kvelden ikke alt var utsolgt før nyttår. Fra min (dyre!) plass kunne jeg følge samspillet uvanlig tett. Berlinerne har jo en blåserbesetning uten like, og solopartiene strålte! Men strykerklangen(e) da….! Hver lille nyanse stemte med fingrene som kunne observeres. Ellers lite «gymnastikk», øynene hans styrer nok det som trengs på konserten!