250 KOMPONISTER FEIRER BEETHOVEN
Ludwig van Beethoven ble født i 1770 i Bonn. Tohundreogførtitre år senere, i den samme byen, går en pianist i gang med å bestille 250 pianostykker til 250-års feiringen av den gamle mester. Hvem er hun som tror hun vil lykkes med et gigantprosjekt som dette?
TEKST BODIL MARONI JENSEN
TOPPFOTO: Susanne Kessel. Cop. Bernd Zöllner
– Idéen var å invitere 250 komponister til å skrive et klaverstykke som på en eller annen måte reflekterer Beethovens musikk eller hans liv. Lengden på stykkene skulle ikke være mer enn den lengste av Beethovens Bagateller, 4-5 minutter maksimum. Ellers skulle komponistene stå fullstendig fritt. Det er den eneste måten å kommunisere med kunstnere på, å la dem gjøre som de ønsker.
Susanne Kessel er født i 1970, er konsertpianist og pianolærer – i Bonn. Jeg treffer henne hjemme foran flygelet i arbeidsrommet, med høretelefoner og bøylemikrofon på kinnet, slik mange av oss treffer hverandre for tiden. På PC-skjermen foran oss.
– Beethoven føles som en nabo for meg. Det var det som fikk meg til å skape dette prosjektet, den naboskapsfølelsen. Han bodde i disse husene, han gikk i disse gatene, han arbeidet her som vi gjør i dag. Jeg ønsker å vise Beethoven hvor fargerikt vårt musikkliv er 250 år etter hans fødsel.
En feiring hvor alle er med
Susanne Kessel fikk idéen til sitt Beethoven-prosjekt i 2013: 250 nye pianostykker som alle skulle fremføres innen 16. desember 2020, 250-års dagen for Beethovens fødsel. Hun spurte noen av store Beethoven-institusjonene i Bonn om de ville samarbeide om prosjektet, men de etablerte organisasjonene var kun interessert hvis det var snakk om internasjonalt kjente komponister, og kun avantgarde-musikk, ikke andre sjangre.
Men Susanne Kessels idé var en annen. Hun ønsket å invitere komponister innen mange sjangre, moderne komposisjonsmusikk like gjerne som film-, jazz- og pop-uttrykk.
– Hadde dette vært på 70-tallet, tror jeg alle ville ha grepet prosjektet og sagt det var kult. Hvorfor skulle vi ikke blande våre sjangre i et prosjekt som dette? Det jeg ønsker, er å åpne opp, vise Beethoven hva vi holder på med i dette tidlige 21. århundre, skape en mosaikk som viser den musikalske kvaliteten som finnes på denne planeten. Alle har sin stil. La oss samarbeide. Alle Menschen werden Brüder. La oss gjøre noe sammen for å feire Beethoven. Han er kilden for alle som er med, uavhengig av om det er filmmusikk eller tolvtone eller rock eller musikkteater. Forbindelsen til Beethoven er der, og de fleste, nei, alle elsker Beethoven. De ville ikke deltatt ellers.
Velmenende venner rådet henne til å velge en annen tittel på prosjektet. Hvorfor gå så sterkt ut som å kalle prosjektet 250 stykker til Beethoven helt fra start?
– Vær forsiktig, sa de. Tenk hvis det ikke lykkes? Det kan bli pinlig, og det kan ruinere deg. Men for meg er et kunstprosjekt aldri pinlig. Man prøver å få til noe. Kanskje det bare ville bli 50 stykker? Det ville også vært flott. Men jeg turte, fra første dag, å si: 250 klaverstykker.
Så Susanne Kessel satte i gang på egen hånd, med 250 piano pieces for Beethoven.
produsert av WDR (Vest-Tysk Radio). Foto David Kremser
Å samle på komponister
– Jeg startet med femti komponister som jeg kjenner personlig. Hver av dem hadde forslag til andre komponister jeg kunne invitere med. Jeg er ikke opptatt av hvor mange 1. priser musikere eller komponister har. Det kan være en verdensstjerne eller en student som nettopp har begynt ved konservatoriet. Jeg ser etter det jeg synes er interessant, og til dette prosjektet har jeg lyttet til en masse musikk, ikke minst på internett, og googlet komponisten først etter at jeg var blitt interessert i musikken. Det var musikken mer enn komponisten jeg var ute etter.
Avtalen med komponistene var at alle stykkene skulle urfremføres i Bonn. Konsertene begynte i 2014, til å begynne med også med Beethovens originalmusikk på programmet.
– Ja, jeg startet på den måten, litt naivt. Hvis et stykke refererte til Waldsteinsonaten, spilte jeg også Waldsteinsonaten. Men det ble altfor mye i lengden. Jeg ville først og fremst introdusere publikum for nye komponister. Hvorfor spille en time Beethoven og bare et mindre antall nye stykker? Det var ikke min rolle her.
Bursdagskonserter til Beethoven
Rundt hver sjette uke har Susanne Kessel siden holdt konserter innen rammen av sitt Beethoven-prosjekt. Drøyt 150 konserter til nå. Alltid med urfremføringer på programmet, samt en rullering av de stykkene som allerede var urfremført.
– Ofte spiller jeg nå 2-3 av Beethovens Bagateller. Noen ganger spiller jeg også en sats av en av sonatene hans, når for eksempel fem stykker refererer til den samme sonaten. Eller jeg spiller bare eksposisjonen fra Beethoven-satsen, for å vise forbindelsen. Men det er de nye stykkene som er det viktigste i denne sammenheng.
Har du hatt publikum til en sånn maratonserie?
– Det er veldig fint her i Bonn, for jeg har nesten alltid et publikum på mellom 70 og 100 personer. Tenk deg 150 konserter med én og samme pianist hele tiden, i den samme byen, som alltid spiller ny musikk. Det er uvanlig. Og på de to første radene sitter komponister som har kommet langveisfra for å høre sin egen musikk fremført. Publikum blir kjent med dem, og publikum kommer tilbake til flere konserter i serien. Det får meg nesten til å gråte, fordi vi har ellers et ganske tradisjonelt publikum her, som snakker om Beethoven, Bach og Mozart. Og som sier at de hater Stockhausen. Det er jo vanlig. Men nå snakker de om helt nye komponister. Å, jeg liker musikken hans. Når får vi høre den igjen? Mange av komponistene jeg har valgt, har fått innpass i folks estetiske liv. Jeg tror den kunstneriske smaken deres er blitt litt endret.
Korona og Facebook
Susanne Kessel har til nå fremført 230 klaverstykker i sitt prosjekt. Koronaviruset er det eneste som har klart å stoppe henne. Foran seg har hun drøyt tjue konserter som foreløpig er kansellert. De skulle fullføre prosjektet med urfremføring av de siste stykkene. Men hun har ikke gitt opp å få realisert prosjektet til høsten eller til vinteren. Beethoven er heldigvis født sent på året. Denne nye situasjonen har samtidig gitt henne en ny idé. Kan hun ikke spille konserter, kan hun bruke tiden på noe annet.
– La oss snu på det, tenkte jeg. Jeg har overhodet ikke hatt tid til å drive med promotering av prosjektet til nå. Arbeidet med innstudering av verkene, konsertene, organiseringen, kontakten med komponistene har tatt all min tid. Men jeg vil at komponistene skal få oppmerksomhet. De har også arbeidet hardt for dette prosjektet. Nå kunne jeg samle alt jeg har av materiale. Vel, ikke alt. Jeg har mye mer. Men nå kan jeg presentere det, og komponistene kan dele det videre. Hadde jeg hatt konsertene gående nå, hadde jeg aldri hatt tid til dette.
Det Susanne Kessel snakker om, er Facebook-siden til prosjektet der hun hver dag legger ut et nytt stykke som kan strømmes eller lastes ned. Her legger hun også ut bilder fra konsertene, programkommentarer og anmeldelser. En digital konsertserie med ny musikk til Beethoven, hver dag frem til 16. desember.
Men for dem som vil gå inn i samlingen og lete selv, ligger alle de foreløpig 210 innspilte stykkene allerede klare til nedlasting på nettsiden.
Noteutgivelser
Jeg ser at notene til stykkene i prosjektet utgis på Editions Musica Ferrum i London. Hvordan kom det i stand?
– Jeg traff forleggeren Nikolas Sideris på Facebook i 2013. Jeg hadde lagt merke til notene han ga ut, hadde sjekket papiret, utførelsen, utseende, og jeg likte det. Så spurte jeg om han var interessert i å arbeide med meg. Jeg har en idé, sa jeg. Jeg vet ikke om det vil fungere. Jeg har bare to stykker så langt. Vil du være med på dette? Han er akkurat som meg. Han er pianist og komponist og har et stort hjerte. Det er ikke bare snakk om penger. Han sa OK, jeg tar sjansen.
Noter til alle de 250 stykkene vil bli utgitt i 10 bind. 9 er allerede i salg. Det siste bindet er planlagt utgitt i 2020. Notene kan også kjøpes enkeltvis, for hvert stykke.
– Det tar ufattelig mye tid. Bare å korrekturlese et bind tar 3-4 måneder. Hver staccato-prikk, hver aksent må være på plass. Hvis jeg overser en feil, blir stykket spilt feil i all fremtid. Vanligvis er det mange mennesker i arbeid med noe sånt. Vi er bare to, utgiveren og meg.
Susanne Kessel nevner i sammenhengen at hun anser det som usannsynlig at et av de store forlagene ville ha gitt seg i kast med et prosjekt som dette, uten å vite om de ville komme i mål. De ville kanskje ha utgitt 250 pianostykker når de først så at de forelå, men de ville antagelig ikke ha inngått samarbeid om et pågående kunstprosjekt, mener hun.
Men også til samarbeidet med Editions Musica Ferrum trengte hun finansiering. Da klekket hun ut nok en idé. Hun henvendte seg til privatpersoner i Bonn og spurte om de ville sponse noteutgivelsen av ett stykke i samlingen. Det har hun lykkes med. Nederst i notene står navnet til sponsoren. Disse musikkinteresserte menneskene har dermed fått et spesielt forhold til sitt stykke og føler at de er en del av prosjektet, sier Susanne Kessel. Innbetalingen skjer via organisasjonen Bürger für Beethoven, noe som gir anerkjennelse til prosjektet.
260 stykker?
Etter å ha gransket nettsidene til prosjektet, ser jeg at det oppgis å være 260 stykker med i opplegget. Hvordan kan det stemme? Jeg trodde poenget nettopp var å bestille ett stykke for hvert år siden Beethoven ble født, altså 250?
– Det er lett å forklare. Dette prosjektet eksisterte ikke til å begynne med. Det var bare en pianist med en idé. Og det skulle gå over 7 år inntil det var komplett. I løpet av 7 år skjer det mye. Du møter komponister og du inviterer dem med og gir dem en deadline. Men så er det alltid noen som ikke rekker deadline. Men jeg måtte ha 250 stykker, så jeg inviterte noen flere for å erstatte de som eventuelt falt fra. Og så, like før siste deadline, kom noen av etternølerne tilbake og sa vi rekker det likevel, kan vi få komme med? Selvfølgelig kunne de det. Dette handler om kunst. Det handler ikke om antall. Prosjektet var planlagt med 250 stykker. Nå har vi 260. Hva er problemet?
Hvor mange kvinnelige komponister er det blant de 260?
– Jeg har ikke tellet dem, men rundt 40-50. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe over det. Jeg inviterte komponister, kvinnelige og mannlige, uten å tenke på andeler. Men så ble jeg obs på ubalansen og begynte å invitere flere kvinner. Det var flere komponister som henvendte seg til meg og spurte om de kunne få delta, og jeg må innrømme at ingen av disse var kvinner. Men jeg ønsket heller ikke å gjøre et politisk korrekt utvalg ved å si 60/40 eller noe sånt. Jeg ville stå fritt.
Det er komponister fra 47 land med i prosjektet, men Susanne Kessel er heller ikke opptatt av hvilke land som er representert.
– Dette er ikke et geografisk prosjekt. For eksempel er det ikke noen finsk komponist med. Jeg inviterte et par, men de hadde ikke tid. Jeg er kunstner, jeg er ingen institusjon som må ta representasjonshensyn. Dette utvalget av komponister er det prosjektet har ledet frem til.
Musikkopptak
Å gjøre opptak av 250, eller 260 stykker, har vært en utfordring. Til å begynne med var Vest-Tysk Radio inne i bildet, men da de innså hvor mange studiouker som ville gå med, trakk de seg ut. Senere har Susanne Kessel fått gjort opptak i sin egen stue, på et Steinway-flygel hun fikk leie fra en forretning i Köln mot bare å betale for stemmingen. Og noe støtte har hun fått fra den store BTHVN2020-organisasjonen. Rundt 210 av pianostykkene er innspilt til nå. Hun håper å få gjort innspilling av flere, men om ikke absolutt alle blir innspilt, så får det være, sier hun overraskende nok.
– Da kan noen andre gjøre det.
Ludwig van
Hvilket forhold har hun selv til Beethoven?
– Jeg har alltid spilt mye Beethoven, helt fra jeg var ung. Men nå i dag har jeg et annet syn på nesten alle hans verker, fordi jeg ser dem gjennom disse komponistenes øyne. Når jeg hører et Beethoven-stykke, hører jeg de tonene komponistene tok fra originalen for å skape sitt stykke. Jeg kan aldri lytte på Beethoven igjen uten å tenke på disse nye komposisjonene. Det skjer med alle som lytter til dem. Beethoven er rik og fyllestgjørende i seg selv, men disse stykkene gir en ny horisont til musikken hans. Mange av de nye stykkene er mesterverker. Jeg hadde ikke forventet det. Disse stykkene, og disse komponistene, lar meg se og høre Beethoven på en ny måte.
PC og piano
Hvilke reaksjoner har du fått på prosjektet, fra pressen og musikklivet ellers?
– Vanligvis vil et prosjekt som dette ha flere pressemedarbeidere tilknyttet. Jeg har ikke hatt tid til å arbeide med PR, heller ikke penger til å betale andre. Jeg har konsentrert meg om arbeidet med prosjektet. Dukker det opp en journalist, er jeg glad for det, og det har skjedd en del ganger i løpet av disse årene. Det har også vært laget noen radioprogram underveis. Men jeg har ikke hatt tid til å arbeide med den slags. Jeg har i stedet trengt hvile og uforstyrret arbeidstid. Og jeg har likt det, å arbeide for meg selv, ved pianoet og ved PC-en. Du kan ikke arbeide kunstnerisk hvis du både skal promotere prosjektet ditt og spille offentlig hele tiden. Kunstnere som gjør det, spiller stadig det samme programmet. Men jeg spiller hele tiden et nytt program. Og dette tar mye tid, så jeg tror det har vært en fordel å ikke ha vært så mye i offentligheten og i pressen. Nå i 2020 skulle jeg ønske det var noe mer oppmerksomhet. Jeg håper Facebook-siden gjør at flere vil bli kjent med prosjektet. Vi har jo så mye mer tid nå, på grunn av korona.
Når du ser tilbake til starten av prosjektet, er det blitt som du hadde ventet deg?
– Jeg er ikke noe flink til å forestille meg det som ligger foran meg. Jeg bare arbeider og ser hva som skjer. Jeg visste ikke om jeg ville klare å få inn 250 stykker, jeg visste ikke hvor mye arbeid det var med noteutgivelser og jeg forventet ikke at så mange av stykkene ville være så krevende. Jeg har måtte arbeide mye. Hadde jeg visst på forhånd hvor mye det var, tror jeg ikke at jeg ville ha gått i gang. Men det gode er at du ikke kan forestille deg et slikt arbeid på forhånd.
Norske komponister i prosjektet
Blant Susanne Kessels 260 utvalgte komponister, er åtte norske. Den første av disse som får stykket sitt presentert på Beethovenprosjektets Facebookside, er Gisle Kverndokk, særlig kjent for sine operaer og musikaler.
– Jeg har alltid elsket Beethovens opera Fidelio. Det er en av de operaene jeg har hørt mest på, så jeg tenkte at jeg hadde lyst til å bruke noe fra den, fra arien som Florestan synger nede i fangehullet, Gott! Welch‘ Dunkel hier! Da jeg arbeidet med dette, hørte jeg på radio om angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris. Det var fryktelig. Da syntes jeg det var ganske mørkt i verden. Stykket mitt ble en følelsesmessig reaksjon på den situasjonen.
Gisle Kverndokks stykke ble urfremført i 2015, og stykket er siden fremført 9 ganger i forskjellige programkonstellasjoner, av Susanne Kessel.
– Det er så ofte ved sånne komponistjubileer at man spiller den gamle musikken om og om igjen. Beethoven er ikke akkurat en komponist som trekkes frem fra glemselen. Han spilles jo jevnlig hele tiden. Så jeg synes det er flott at man kan feire en så stor komponist, som levde for så lenge siden, med å lage ny musikk, vise arven etter Beethoven og vise at verden er gått videre og at musikklivet blomstrer og at det finnes ny musikk, sier Gisle Kverndokk.
Stykkene til de norske komponistene blir presentert på Facebook-siden til Susanne Kessels Beethoven-prosjekt følgende datoer:
Gisle Kverndokk, 14. april
Olav Anton Thommessen, 19. mai
Knut Vaage, 14. juni
Mark Candasamy, 17. juni
Bjorn Howard Kruse, 29. juni
Jan Erik Mikalsen, 20. august
Synne Skouen, 17. september
Bente Leiknes Thorsen, 05. november
Susanne Kessel er invitert til Midtåsen kultur- og barnefestival i Sandefjord 15. juli, der konserten er kalt Samling i Bonn. Hvis festivalen ikke blir korona-avlyst, vil tittelen stemme godt. Programmet består av et utvalg musikk fra 250 piano pieces for Beethoven.
Denne artikkelen er tidligere publisert på nettstedet Musikkjournalistikk.no
