Hvoslef Chamber Works Volume IV
Hvoslef Sekstett*. Beethoventrio**. Nordisk Kontrapunkt for feler og flasker***. Klaverkvintett****
*Steinar Hannevold (obo), James Lassen (fagott), Britt Pernille Lindvik (trompet), Håvard Sannes (trombone), Ricardo Odriozola (fiolin), John Ehde (cello) **Einar Røttingen (piano), Håkon Nilsen (klarinett), John Ehde (cello) ***Jostein Gundersen (Hansa ølflasker), Ricardo Odriozola (fiolin), Māra Šmiukše (fiolin) **** Einar Røttingen (piano), Ricardo Odriozola (fiolin), Māra Šmiukše (fiolin), Ilze Klava (bratsj), John Ehde (cello)
Lawo Classics LWC1130 (59 minutter)
Lys og skygge finnes i overflod i de fire verkene (enkeltsatser alle sammen) utgitt på Lawos fjerde album med Ketil Hvoslefs kammermusikk. Den tidlige Sekstett fra 1972 – må ikke forveksles med Sekstett (Post) på album 3 – er et jovialt, optimistisk stykke med en Stravinsky-lignende puls. Som Ricardo Odriozola skriver i CD-heftet, er sekstetten uvanlig for komponisten på mange måter, enten man tenker på rytmisk notasjon eller bruk av ostinato i midtdelen. I kontrast er Beethoventrio (1997) et mørkt og heller truende verk, som om den den lyse ideen i Beethovens Trio op. 11 blir forfulgt av noen som ikke ønsker den vel. Hvis man sammenligner med Rimskij-Korsakov-fantasien Scheherazade Forteller Videre på album 1, viser det hvor foruroligende Beethoventrio er.
Nordisk Kontrapunkt for feler og flasker (1973) er et humoristisk lite stykke, et fire minutters mellomspill til TV-konkurransen Kontrapunkt, som reflekterer konkurransedeltakernes tilstand i øyeblikket: Norge og Sverige (fiolinistene) ligger i front, mens Danmark ligger etter og må nøye seg med å spille på ølflasker! Denne scherzoen står i sterk kontrast til det siste, og største, verket, Klaverkvintett (2003), et hardt og ærlig stykke absolutt musikk som varer i nesten en halvtime. Strukturelt oppleves kvintetten som to kommuniserende fantasier, basert på samme materiale som på et øyeblikk ombygges og tolkes på nytt i lys av hverandre, før den dramatiske kodaen som (bevisst) underminerer sin egen musikalske oppløsning.
Når serien nå nærmer seg halvveismerket, er det oppmuntrende å oppleve at det så langt ikke har vært én glipp i produksjonsstandard, lydkvalitet – eller fremføring. Prosjektet er et kjærlighetsarbeid for pianist Einar Røttingen og fiolinist Ricardo Odriozola, som begge er fremtredende på platen og som leder disse overbevisende historiene i Hvoslefs inkluderende musikk. Jeg kan knapt vente på nr. 5!
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
