The Complete Piano Works of John McCabe, Volume 1
McCabe 3 Impromptus. 5 Bagatelles. Paraphrase on ‘Mary, Queen of Scots’. Afternoons and Afterwords. Lamentation Rag. Snowfall in Winter. Tunstall Chimes. Epithalamium. Berceuse
Jane Ford (piano)
Prima Facie PFCD054 (66 minutter)
Navnet John McCabe (1939-2015) bør være kjent for eldre norske lesere som en fin tolker av Griegs klavermusikk (som han var en stor beundrer og formidler av), ikke minst for hans innspilling på RCA i 1978 av Slåtter op. 72 og Stimmungen op. 73. Disse ble utgitt på nytt på labelen Somm (SOMMCD 0154: www.somm-recordings.com) i 2015, og minner oss om hvilken fin Grieg-pianist han var.
Det som kanskje er mindre kjent er at McCabe også var en subtil og strålende komponist innen alle sjangre bortsett fra opera. Den femte av hans tretten etyder for piano – enkeltstående, uavhengige verk i motsetning til Chopins og Skrjabins samlinger – er basert på musikk fra hans første helaftens ballett, Mary, Queen of Scots (1974-5). Alle etydene (komponert mellom 1969 og 2011) utforsket «spesielle aspekter av enten pianistisk eller kompositorisk teknikk», og Paraphrase (1979) er både et preludium, en fuge og en hyllest til forrige århundres lisztianske operafantasier.
Mesteparten av denne fantastiske platen fylles av fire av hans senere etyder. Nr. 9, Snowfall in Winter (2003) er en hyllest til Debussy, inspirert av en reise til Litauen der McCabes Klaverkonsert nr. 2 og flere strykeorkesterverk ble innspilt av Dutton Epoch (CDLX 7713: www.duttonvocalion.co.uk). Nr 10, Tunstall Chimes (2004) er både en strålende tolkning av engelske kirkeklokker og en hyllest til Ravel, hvis Sonatine var et kjerneelement i McCabes klaverrepertoar. I det største verket på platen – Nr. 11, Epithalamium (2006 ) – er det «de to store akkordene som svinger til og fra i Kroningsscenen i Mussorgskijs opera Boris Godunov» som er hovedinspirasjon. Berceuse (2011), hans trettende og siste etyde, er tilegnet hans gode venn, komponisten John Joubert (nå 90 år) og hans kone, Mary.
Musikken presenteres i kronologisk rekkefølge, og starter med to av McCabes mest aforistiske og eksperimentelle samlinger, Impromptus (1959, skrevet til John Ogdon) og Bagatelles (1964). De sistnevnte er korte studier over serialisme, læringsstykker for studenter. Afternoons and Afterwords (1981) ble skrevet som del av en serie for avanserte klaverstudenter, mens Lamentation Rag (1982) er en bagatell til 250-årsdagen til Haydn – som McCabe også markerte med sine store Haydn Variations, som forhåpentlig snart kommer ut på plate.
Jane Fords fremførelse av det som gjenstår av ukjent musikk, selv i Storbritannia, er førsteklasses. Med fantastisk lyd fra Prima Facie, er dette en flott start på serien.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
