SKRJABIN
Symfoni nr. 2, op. 29; Klaverkonsert, op. 20*
*Kyrill Gerstein (klaver); Oslo Filharmoniske Orkester, dir. Vasily Petrenko
Lawo Classics LWC1139 (77 minutter)
Jeg må med en gang innrømme at jeg ettersom årene går, finner Skrjabins orkestermusikk stadig mer oppblåst og umoden. Klaverkonserten fra 1896 er fremdeles relativt beskjeden i ambisjonene, og i stil og holdning kan den appellere til enhver som liker Rahkmaninov-konsertene; ekko av Tsjaikovskij klinger i nærheten også (Tsjaikovskij underviste Skrjabins hovedlærer, Sergej Tanejev). Tilnærmingen til klaverkonserten som form, ligger ikke langt fra Chopins. Da Skrjabin kom til sin andre symfoni i 1901, var han allerede angrepet av elefantsyke i sitt ego, den som skulle lede til Le Poème de l’extase, Prometheus og hans senere, ufullstendige visjoner av kosmisk mystisisme. Men jeg har en innrømmelse til: disse innstendige fremførelsene av Oslo-Filharmonien og Vasily Petrenko, med Kyrill Gerstein ved flygelet i klaverkonserten, har langt på vei overvunnet mine fordommer. Petrenko finner ikke bare en følelse av form og retning i den 40 minutter lange, femsatsige symfonien, men byr også på en enorm følelse av triumf i avslutningen – den kan virke langt over grensen i mindre dyktige hender. Og det er et hardt hjerte som ikke smelter av den utsøkte holdningen og fintfølelsen som Petrenko og Gerstein oppnår i Andante, midtsatsen i klaverkonserten. Kjernen i en fremragende fremførelse er at den kan overtale deg til å glemme all forutinntatthet og lytte til musikken på nytt. Innspillingen av begge verk gjorde det for meg.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
