POTTER

Klaverkonserter nr. 2 i d-moll og nr. 4 i E.-dur; Variazioni di bravura on a theme by Rossini
Tasmanian Symphony Orchestra, dir. Howard Shelley (klaver)
Hyperion CDA68151 (74 minutter)

I lange tider var den engelske komponisten Cipriani Potter (1792-1871) utelukkende kjent fordi det i Beethovens konversasjonsbøker (som vennene hans brukte til å snakke med den døve komponisten) var notert ned et besøk av en «Botter». 30 år senere, i 1856, dirigerte Wagner Potters Symfoni i g-moll (hans 10.) ved en konsert i London. Og i over et århundre, inntil en håndfull innspillinger begynte å krype frem i 1980-årene, var disse to øyeblikkene, i gjenskinnet av andres lysglans, Potters eneste hake inn i ettertiden. Dette Vol. 72 (bevare meg vel!) i Hyperions serie The Romantic Piano Concerto, viser tydelig at Potter hadde fortjente noe mye bedre. Disse to konsertene, skrevet i 1832 og 1834, avslører en komponist som er fullt klar over klassisismen, men som ser fremover, inn i romantikken: han hadde selv vært solist i de britiske premierene på flere av Mozarts og Beethovens klaverkonserter. Denne miksen av klassisk og romantisk plasserer ham nær Mendelssohn (liker du Mendelssohns musikk, kommer du opplagt til å sette pris på Potters), og hans harmoniske varme kan minne om Chopin. Selv om hans melodiske materiale ofte ikke er like minneverdig som de andre komponistenes, overrasker Potter hele tiden i arrangementer og harmonier i disse to konsertene, som holder musikken frisk og levende. Variazioni di bravura on a theme by Rossini er et litt tidligere verk (1829), men avslører en nestens brahmsk ambisjon i å utnytte mulighetene for melodisk variasjon – skjønt bravura-elementet gjør musikken mye mer uklar enn Brahms’ noen gang var. Howard Shelley og hans tasmanske musikere leverer herlige fremførelser av disse tre verkene, som alle her blir innspilt for første gang. Dette er en virkelig oppdagelse av en del herlig oppfinnsom – og enormt sjarmerende – musikk.

---

MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin