Battleground
Nordhaugen Macchia near di polvere. Rodvelt Olsen Fantasia. Intrada. Missa. Holm Fanfares over Battled Ground. Laukvik Arabesk. Eben Two Invocations
OrmstridtDuo: Marius Hesby (trombone), Anders Eidsten Dahl (orgel).
Lawo Classics LWC1128 (65 minutter)
Femogseksti minutter trombone og orgel kan høres ut som mye av det gode, men når de syv verkene av fem forskjellige komponister blir så levende fremført og klangrikt innspilt (i Bragernes kirke i Drammen), blir resultatet høyst hørverdig. Marius Hesby er en svært begavet trombonist, hvis tone og raske tungeteknikk minner om Christian Lindbergs. Anders Eidsten Dahl er noe mer enn bare en følsom akkompagnatør, han er en virtuos partner på orgelgalleriet, og den musikalske forståelsen mellom disse to musikerne er hørbar hele veien.
De syv verkene er virkelig varierte. Stig Nordhagen (f.1966) skrev den bitende sinte Macchia near di polvere (2002) etter en antakelig dårlig dag på jobben. Musikken eksploderer og koker av raseri gjennom to og et halvt minutt. Tittelen kan enten oversettes med «svart støvfnugg» eller, mer figurativt, «svart pulver». Arne Rodvelt Olsens variasjonsform Fantasia (1999) er mer ekspansiv med en ganske hindemith-aktig stemning. Mest variert av alle, kanskje, er Fanfares over Battled Ground (2005-14) av Lars-Thomas Holm (f.1981), et merkelig, men fantasifullt tonedikt om fanfarenes egenart og bruk, der solisten tidvis spiller «offstage» (slik høres det i hvert fall ut). Det er et bemerkelsesverdig flytende og sammenhengende verk, fantastisk godt spilt.
Arabesk (2010) av Jon Laukvik gjør mindre inntrykk, kanskje fordi det er plassert mellom to så sterke verk: Holms Fanfarer og det som kanskje er duoens klassisk moderne verk, Two Invocations (1988) av den tsjekkiske komponist-organisten, Petr Eben (1929-2007). Invocations er et kroneksempel på balanse mellom trombone og orgel, kraftfullt og sart etter behov. Etter dette virker Intrada (2005) av Arne Rodvelt Olsen (f.1949) litt tam og matt sammenlignet med den påfølgende suiten, Missa (2003, basert på hans tidligere gregorianske messe for stemmer og orgel), som overskygger den fullstendig. Her produserer Rodvelt Olsen virkelig formidabel musikk som tiltrekker oppmerksomheten, spesielt i midtsatsen «Credo», med sitt kontrapunkt av orgelkluster mot trombonekoral, men de fem satsene er alle velkomponerte og velbalanserte. Jeg ble virkelig gledelig overrasket.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
