CHRISTIAN GRØVLEN: Med Fingerspitzgefühl for sosiale medier
– Instagram er en seriøs kanal for meg. Jeg bruker den på daglig basis som en del av det profesjonelle livet, sier pianisten Christian Grøvlen.
TEKST MONA LEVIN
TOPPFOTO CATHRINE DOKKEN
Sosiale medier er uunnværlig for mange unge musikere. Og for etablerte, som for eksempel stjernesopranen Olga Peretjatko. I likhet med henne, opererer Grøvlen hele tiden bevisst på flere digitale plattformer, og først og fremst på Instagram. Slik kan han ikke bare gjøre seg selv til merkevare, men han kan gi seg selv utløp for alle sine musikalske tanker. For ikke å snakke om ekstrabonusen å kunne koble ut mellomleddet manager. Christian Grøvlen er sin egen manager.
– Det er jeg grådig stolt over, sier Christian, som serverer ertesuppe på kjøkkenet i ny leilighet. Kjøkken er forresten et altfor banalt ord for dette rene rommet, der et Yamaha-flygel er det mest oppsiktsvekkende. På flygellokket står flere fotografier i enkel svart ramme: Leonard Bernstein, Sergej Rakhmaninov, Alfred Cortot, Claudio Arrau, Carlos Kleiber – hans musikalske idealer. Bakerst står et bilde av pedagogen Jiri Hlinka og ham selv.
– Disse skal ikke glemmes. Jeg ønsker å minne meg selv om hva de representer. Bernstein er et ideal. Han kunne alt.
Musikalsk minnebok
– Det jeg deler på Instagram er både en minnebok for meg selv og påminnelse utad om den profesjonelle siden. Hverdagens arbeid er selve arbeidet. Jeg forteller hva jeg innstuderer når. Jeg minner meg selv på hvordan jeg liker å arbeide, hva jeg liker å arbeide med, og hvordan jeg tenker om musikk. Instagram, med bilder og video, er oversiktlig, lett å bruke, og skaper direkte kontakt. Noe er ren branding, og handler om mitt kunstneriske liv på scenen. Men jeg forteller også om det jeg holder på med. Jeg har lyst til å gjøre dette mer.
Det var Christians samboer som penset ham inn på denne kanalen. «Det handler om å få folk til å føle at de kjenner deg. Kanskje noen syns det er gøy å se hvor en musiker spiller, hva han spiller og hvordan?»
Noen syntes åpenbart at det var kjempegøy: Christian har over 30.000 følgere på sosiale medier. Iallfall trenger han ikke vente på å få et intervju en gang i året. Han deler alt selv, og møter enorm interesse.
Over 30.000 følgere
For noen måneder siden utga Christian Grøvlen en ren Bach-plate. Den ble ikke utgitt fysisk, det fantes det ikke midler til, men den ble streamet til alle som ville høre.
– Anmeldelsene var det viktigste. (I arkiv.klassiskmusikk.com slo Martin Anderson 5 på terningen. Red. anm) Tanken bak var: hvordan bli en bedre pianist? Selvsagt ved å arbeide intenst med Bach. Men jeg vil jo gjerne presentere alle sider av meg selv.
Kanskje alle tror jeg bare spiller Bach, nå. De vet ikke at jeg for eksempel har lyst til å skrive en musikal, sier Christian som fikk urfremført sitt første bestillingsverk av TrondheimSolistene i april i år.
For to år siden debuterte Grøvlen i Aulaen, med et program som viste dybde og letthet – fra Beethoven til Symfoniske metamorfoser over Flaggermusen (Strauss/Godowsky). Det ene utelukket ikke det andre.
Nå arbeider Grøvlen mot sin første recital i Den Norske Opera og Balletts konsertserie. På programmet står Beethovens Måneskinnsonate, Griegs Holbergsuite, og i andre avdeling Alban Bergs klaversonate, i par med Chopins storslagne tredje klaversonate. Spør noen om hvorfor han spiller Måneskinn, svarer han at det er fordi det er et av de sterkeste verkene i all musikk. Og fordi han liker den.
– Egentlig hadde jeg tenkt å spille Schumann Kinderszenen og Beethovens sonate nr. 109 i første del, Berg og Chopin i andre. Det programmet ville vise hvor seriøs jeg var ved min første solokonsert. Etter hvert føltes det ikke så bra eller riktig. Jeg begynte å tenke i andre baner: hva har jeg lyst til å spille! Da kom jeg frem til Måneskinn og Holberg – det som var det siste jeg skulle spille! Men ved min København-debut i høst spilte jeg et svært program – og jeg spilte Holberg. Den slo så uventet an. Folk var elleville. Jeg har nok hatt feil oppfatning av hva folk tenker. (Lydopptak av Holbergsuiten live fra Grøvlens debut i København 04.10.2017)
Arbeidsdisiplin, sterk vilje og lyst
«Tenk så heldig jeg er som får gjøre dette,» skriver Christian Grøvlen på Facebook om Opera-konserten.
Hell har ikke all verden å gjøre med det. Hardt arbeid, derimot. Christian Grøvlen øver bestandig og bevisst og med største glede. En ting er at han stadig må utvide sitt repertoar, samt holde ved like det han har inne. En annen ting er at han forsvinner helt inn i musikken når han arbeider. Konsentrasjonen er total. Nyanser, detaljer, pedalbruk, frasering, variasjon av volum – alt dette og mer til som til sammen skaper den helheten han søker, og som når den sitter i fingrene, i kroppen og i sinnet – timene løper. Teknikk må til, men bare som verktøy for å få frem innholdet i musikken på den måten bare han kan. Fordi han er Christian og ingen annen.
– Jeg var ikke noe naturtalent, men jeg hadde og jeg har arbeidsdisiplin, sterk vilje og lyst. Det har ført meg dit jeg er i dag. På Musikkhøyskolen var alt vanskelig. Jeg druknet i selvpåført analyse av hver tone, Hva mente komponisten med den akkorden. I mange år har jeg unngått standardrepertoaret for å unngå sammenligning. Og jeg har brukt år på ikke å være redd for å spille og ikke være redd for musikken. Jeg var full av komplekser som jeg nå har kvittet meg med. Instagram har bidratt til å åpne opp. Nå er jeg så godt forberedt at jeg kan ta en utfordring og vende den til egen fordel, sier Christian.
Nerver og glede
– Tenk om en kirurg var like redd for en spesiell operasjon som pianister er for Beethovens 111! Selv om jeg har masse nerver, er jeg ikke redd når jeg spiller lenger nå, og det er først og fremst fordi jeg har øvd. Nå synes jeg alt er morsommere, det er mer glede i arbeidet. Jeg spiller mest for meg sjøl, organiserer konserter, kontakter arrangører osv. Halve jobben er å få folk til å komme og lytte.
På debuten i København kom det 400 mennesker. Ikke til å tro. I en stor by der ingen hadde hørt om meg. Det viste seg at jeg hadde fått en liten fan-gjeng gjennom en del skolekonserter, men allikevel. Et fantastisk løft.
Konkurranser
Fremover kommer Christian Grøvlen til å satse på konkurranser. Det gir rutine, kanskje ære, og utvikler repertoaret.
– Jeg må være med i konkurranser. Det er grådig vanskelig å bli kjent i utlandet uten. Instagram er en hjelp der også. Men at jeg bruker sosiale medier gjør meg ikke mindre seriøs – jeg vil ikke være snobbete. Til og med Leif Ove (enda et ideal!) bruker sosiale medier nå, sier Christian, som har hatt mange timer med Leif Ove Andsnes gjennom årene. Den viktigste blant hans lærere har Jiri Hlinka vært, og så Håvard Gimse som var hans faste lærer på Musikkhøyskolen.
– Håvard er helt åpen for alt, en motpol for eksempel til Leif Oves strukturerte form. Jeg er heldig som har hatt så storsinnede og fine pedagoger.
«Hell» igjen! Dette hellet har Christian Grøvlen arbeidet seg til. Og det er fortjent.
