de Fossa
Soloverk for gitar Vol. 3: Quatre Divertissements, op. 13; Recuerdo; La tirolienne, op. 1; Cinq contredanses et deux valses favorites; Thème varié suivi de huit valses choisis de Mozart, op. 9; Boieldieu arr. de Fossa Le Calife de Bagdad: Overture
Runar Kjeldsberg (gitar)
EMK029 (to CDer: 51 og 44 minutter)
François de Fossa, født i Perpignan i Pyreneene i 1775, var amatørkomponist: han gikk inn i militæret som 17-åring og ble en fremragende soldat, etter hvert offiser i fremmedlegionen, og han fikk æresbevisninger av både den spanske og den franske kongen. Han forble i uniform til 1844, da flyttet han til Paris og ble der til sin død fem år senere. Men uansett hvilken militær ære han oppnådde, har gitarister god grunn til takknemlighet – selv om resten av verden stort sett har glemt ham. Han komponerte en av de tidligste verklistene for seksstrengs gitar. Som titlene ovenfor antyder, var ikke hans hensikt å skrive de første mesterverkene for instrumentet, men å skaffe seg selv og sine gitarkolleger et repertoar. Det var også et som hentet stoff fra sin egen tid: ikke ulikt Liszt, baserte Fossas Quatre Divertissemens, op. 13 seg på melodier fra Haydn-symfonier, Cinq contredanses på Rossinis og Thème varié på Mozart-valser – siden disse ikke hadde skrevet for gitar, gjorde Fossa det for dem. Det må sies at selve musikken er temmelig tynn. Den ble skrevet blott til lyst, både for utøvere og for publikum, ikke for å bore i dybden – Paganinis tomme, men sjarmerende dekorative fiolinkomposisjoner er en parallell. Runar Kjeldsberg spiller alt sammen – på en gitar fra Napoli, 1830 – akkurat så bra som man kunne forvente: han takler de mest virtuose passasjene med samme letthet som en geit springer nedover en klippe, og det finnes ikke antydning til lyd fra venstre hånds fingre. Innspillingen er krystallklar og akustikken varm og medspillende. Men EMK har ikke fullt ham helt opp: Kjeldsbergs heller skisseaktige tekst (på engelsk) i det åtte-siders CD-heftet, har behov for redigering, og de franske titlene i spillelisten er fulle av feilstavede ord. Hyggelig å lytte til, men ikke stort mer, antagelig spilt bedre enn noen gang, så det er ikke utøverens feil at det ikke er noe egentlig interessant her.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
