Til innholdet

OSLO DANSE ENSEMBLE MED NY STRØMGREN-KOREOGRAFI

Publisert: 13.12.2017



Da Oslo Danse Ensemble bestemte seg for å gjøre sin første helaftens forestilling etter mer enn tyve års eksistens, falt valget på Jo Strømgren som koreograf.


ANMELDT AV FREDRIK RÜTTER

FOTO ERIK BERG


Jo Strømgren
SALVE REGINA
Oslo Danse Ensemble
Dansens Hus
Koreografi & scenografi: Jo Strømgren
Dansere: Ellen Lindblad, Henriette Hamli, Mariama Slåttøy, Ariella Casu, Mikael Rønne, Matteo Carvone og Jubal Battisti.
Kostymedesign: Bregje van Balen
Lysdesign: Stephen Rolfe
Musikk: Claudio Monteverdi, Alessandro Scarlatti, Antonio Vivaldi og Jørgen Knudsen


De har samarbeidet flere ganger, men det har alltid vært kortere balletter han har laget til dem. Slik har også forestillingene til ODE vært bygget opp. De har alltid inneholdt tre-fire korte balletter, og kompaniet har holdt jazzdansens fane meget høyt. Når de velger Strømgren så vet de at de havner på en ny sti, noe som kanskje ikke er så dumt tenkt. Med hans navn og nettverk er mulighetene til å lansere forestillingen og gruppen internasjonalt mye større.

Strømgren har som musikalsk inspirasjon valgt, Salve Regina, Mariahymnen som ble nedskrevet på 1100-tallet. Det skrives i programmet at forestillingen bærer i seg troen på at nå skal mye bli bedre, og at det er behov for håp og lindring i vanskelige tider. Om akkurat det kom tydelig frem i forestillingen er heller tvilsomt.

Barokk og nåtid
Scenografisk er det ganske enkelt. Teppe på gulvet, og et strimlet bakteppe som henger ned fra taket. At det er strimlet gjør det lett for de medvirkende å forsvinne ut av scenen og raskt komme tilbake inn. Når lyset kommer på står alle danserne i frosne posisjoner. Tunge trommeslag starter det musikalske, som minner om musikken ved spanske fiestaer.

Kostymene har en snev av barokkens tidsalder over seg. Noen av danserne gir tydelig uttrykk av å tilhøre et høyere samfunnslag, mens resten er en gjøglertrupp på vei til torget for å underholde. Henriette Hamli gjør en herlig studie av en adelsdame som lar seg underholde, men hun tar også for seg av de mannlige danserne, og bruker dem som sitt leketøy. De derimot latterliggjør henne etterpå på den verst tenkelige måten.

I denne sekvensen er det flotte flytende bevegelser i kjent Jo Strømgren stil. Når Jørgen Knudsen overtar det musikalske med sine elektroniske lydflater, er vi over i nåtid. Barokkostymene og gulvteppet er borte, og i denne sekvensen arbeider Strømgren gjennomført i trioformatet. Med jevne mellomrom kommer en ny danser inn på scenen, samtidig som en annen forlater den. Bevegelsene er blitt skarpere i kantene, men Strømgren beholder forholdet mellom danserne som tar vare på hverandre og støtter den som trenger det.

Ånd og umoral
I neste avdeling er vi tilbake i barokken, og da er også teppet på gulvet tilbake på plass. Her trer Strømgren inn i kirkens verden med munker i lange prestekjoler, de svinger på røkelseskar. Munkene leder folket på både godt og vondt. Dette er en forholdsvis rolig sekvens hvor stemningen er opphøyet, nærmest åndelig. Det tar raskt slutt da en kvinne oppdager at hun befinner seg i et slags ormereir av nakne manneben, og prestekjolene er kommet langt opp på mennenes brystkasser. Da er det bare en ting som kan hjelpe, og det er å søke den hellige bok som trøst.

Nok en gang er vi tilbake i nåtiden med lydflatene til Jørgen Knudsen, og kirkeklokker som lydmessig fyller hele rommet. De indikerer kirkens innflytelse på den lille mann, selv om han ikke helt har klart for seg selv hva deres mål er. Det ender med inferno og dommedag, men kanskje med et lite håp om at det kommer en ny epoke.

Alltid overraskende
Det er ingen tvil om at koreografen og teatermannen Jo Strømgren fremdeles har mye på hjertet. Han har beholdt sin egne lekne form, og er like kreativ som han alltid har vært. Og så har han med seg denne fantastiske sneven av humor som vi kjenner fra alle hans forestillinger, i likhet med evnen til å overraske. De syv danserne som helt sikkert alle er håndplukket, har ingen vanskeligheter med å fylle og utføre det materialet de er tildelt. De er sylskarpe og eksakte i alle bevegelser.