Altera Luce
Buene Miniatures V, VII, II, IV, VIII, VI Landini Altera luce. Angelica biltà. Ama, Donna. Nella Partita. Partesi con dolore. Po’ che Partir. Quanto più caro fai. Fa metter bando. Po’ che da morte Machaut Ploures, dames Dufay Vergine Bella
Currentes: Ingvill M. Holter (sopran), Kristin Mulders (mezzo), Kjetil Almenning (tenor), Anna Danilevskaïa, Hans Lub (middelalderfeler), David Catalunya (clavisimbalum), Jostein Gundersen (blokkfløyter)
Lawo Classics LWC1132 (54 minutter)
Altera luce – Strålende lys – er tittelen på en kjærlighetssang av komponisten vi i dag kjenner som Francesco Landini, født en gang mellom 1325 og 1335, og som døde i 1397 (det året Guillaume Dufay ble født). Det er åpnings- og tittelsporet på en fantastisk samling sunget og spilt av gruppen Currentes, spesialister på middelaldermusikk. I alt ni av Landinis kjærlighetssanger er med, ved siden av Dufayes Vergine Bella, Landinis nesten samtidige Guillaume de Machauts Ploures, Dames og – for å gi et spennende nordisk aspekt – seks av de åtte Miniatures for stemmer og/eller middelalderinstrumenter som Eivind Buene komponerte for gruppen i 2010.
Buene opplyser at Miniatures kan spilles i en hvilken som helst rekkefølge, eller utvalg Currente måtte trenge der og da. Stykkene relaterer ikke til spesifikke sanger, men ser heller bakover gjennom tiden på en form for musikalitet og komponering som for lengst er glemt. De fleste varer rundt et minutt – i hvertfall i Currentes fremførelser – den lengste er den rent instrumentale Miniature II (spor 10) på 1’ 20”, den korteste Miniature VIII (spor 14), bare 29 sekunder lang. På platen fungerer de som mellomspill som avbryter den musikalske flyten, med Miniature VI som en kort coda.
Platen beviser at Currentes er en meget dyktig vokal- og instrumentalseptett, like dyktige i de eksotiske kjærlighetssangene, noen lykkelig, noen triste, noen mer verdslige enn andre, som i Buenes lett kantede meditasjoner* over stilen. Den lyse kvaliteten i Ingvill Holter og Kristin Mulders stemmer, balansert med Almennings tenor, er en fryd for øret, og instrumentalkvartetten akkompagnerer spenstig og følsomt – og tilfører også noen vakkert formede introduksjoner til sangene. En sann glede.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
