Til innholdet

Der Bürger als Edelmann

Publisert: 11.01.2018



Strauss: Der Bürger als Edelmann; Lully: Le bourgeois gentilhomme (utdrag)
Det Norske Kammerorkester; Terje Tønnesen, kunstnerisk leder
Lawo Classics LWC1143 (58 minutter)

Richard Strauss og Jean-Baptiste Lully kan synes som et udde par, men Edward Bhesanias artikkel i CD-heftet forklarer hvordan de kom til å bli sammenflettet. I 1670 produserte Lully og Molière den niende og siste av sine comédies-ballets, Le bourgeois gentilhomme, som plasserte både ambisjonene til den fremvoksende middelklassen og pretensjonene hos de som var dem sosialt overlegne i gapestokk. Nesten to og et halvt århundre senere, i 1911, foreslo Hugo von Hofmannsthal et prosjekt for Richard Strauss – som en videreføring av samarbeidet om Der Rosenkavalier – en bearbeidelse av Lullys Le bourgeois gentilhomme (Der Bürger als Edelmann på tysk), som endte med Ballet des Nations. I stedet for en ballett på slutten av Der Bürger als Edelmann, erstattet Strauss den med en opera, Ariadne auf Naxos. Lite overraskende overlevde denne hybriden ikke lenge på teaterscenen, og det er i suiten som Strauss reddet ut av mellomaktsmusikken i 1918 at vi nå hører noe av den på platen. (Ariadne auf Naxos gjennomgikk mye de-hybridisering før den ble til den helaftensoperaen vi kjenner i dag.) Det vi hører her, er et sjarmerende verk, der Strauss’ varme senromantiske harmonier gir pastisjene over barokke danser en uimotståelig tiltrekningskraft. Og det Norske Kammerorkester (innspilt i beundringsverdig klarhet) spiller herlig også. De er ikke like gode i de åtte Lully-numrene her (pussig nok plassert etter Strauss). William Christie og andre spesialister i dette repertoaret har lært oss at denne musikken har mye mer rytmisk aksent og liv enn den får her. Spillet er like forfinet – faktisk kanskje for forfinet, som om de ikke hadde skiftet stilistisk gir etter Strauss. Litt mer snert ville bidratt til å poengtere Lullys komiske hensikt. Den er likevel vakker og sjarmerende, men ikke hva den kunne vært.


MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin