COLLEGIUM MUSICUM
Aagaard-Nilsen Ars Vivendi Vaage Høgsongen*,**
*Mari Eriksmoen (sopran). **Halvor F Melien (baryton). Collegiûm Mûsicûm kor og orkester, dir. Eivind Gullberg Jensen
Lawo Classics LWC1140 (68 minutter)
Begge disse kantatene er bestilt av Collegiûm Mûsicûm, og er ment å fremføres av blandet kor av amatører og profesjonelle. Til sitt verk fant Torstein Aagaard-Nilsen (f. 1964) diktsamlingen Ars Vivendi av Georg Johannesen, skrevet i 1999. Emnet er «de syv dyder» – en hyggelig forandring fra de syv dødssynder. Men der Johannesen har strukturert sin samling i syv uker, der hver uke er viet en spesiell dyd, har Aagaard-Nilsen redusert sin til en suite med syv dager. Her tilsvarer «Mandag» Tro, «Tirsdag» Måtehold, «Onsdag» Klokskap osv. Musikken veksler for det meste mellom velklingende, skimrende teksturer og milde dissonanser (som tilfører musikken litt krydder), satsen for kor, vibrafon og strykere er perfekt beregnet. Bare i den midterste Mot («Torsdag») bryter musikken ut i livligere bevegelse, mens den påfølgende Rettferd («Fredag») er mest lidenskapelig. Det er en velegnet lengselsfull stemning i Håp, mens den avsluttende Kjærlighet går tilbake til den ytre roen i åpningsdelene.
Det Ars Vivendi mangler, er minneverdig melodisk oppfinnsomhet. Den har for så vidt alle nødvendige egenskaper i populær bakgrunnsmusikk, men jeg syns musikken i forgrunnen er påståelig anonym. Knut Vaages Høgsongen (2009, med tekst fra Salomos Høysang) er helt annerledes. I en enkeltsats på førti minutter, er dette en helhetlig, nesten symfonisk kantate for sopran – den strålende Mari Eriksmoen – baryton og orkester. Musikken har en sterk profil, er godt strukturert og utmerket instrumentert. Fremførelsen høres også langt mer engasjert og overbevisende ut, som om musikerne har større tro på Vaages verk. Ironisk nok er det Høgsongen (det lengste verket på platen) som best utfyller sin tilmålte lengde.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
