DODGSON MUSIC FOR OBOE
Dodgson Oboe Sonata*. Countdown**. Cor Anglais Sonata*. 3 Winter Songs*,***. Suite in C minor*
James Turnbull (obo, engelsk horn). *Libby Burgess (piano). **Eleanor Turner (harpe). ***Robyn Allegra Parton (sopran)
Toccata Classics TOCC 0444 (74 minutter)
Dette tredje albumet i Toccata Classics’ serie viet Stephen Dodgsons (1924-2013) kammermusikk, fokuserer på hans verk for obo, og omfatter en sonate for engelsk horn – av gode grunner.
Obosonaten (1987) som åpner platen har en svært uvanlig form, seks korte satser som alle slutter godt innenfor sin potensielle varighet. Samlet og ytre sett ligner sonaten en barokk-suite, men under overflaten er musikken tett organisert, som om elementene i et enkelt sonate-spenn er blitt dekonstruert og spredt utover for å avsløre uventede forhold mellom de ulike delene av materialet og deres utvikling. Tyve år tidligere ville engelskhorn-sonaten ha fulgt en vanligere og likevel kompakt firesatsig form, langsomt-fort-langsomt-fort. I begge sonatene er Dodgsons lyriske genialitet fullt ut hørbar, og hans evne til å skrive livlig arrangert og rask musikk vises i rikt monn i de forskjellige scherzinoene og toccataene.
Selv om den er kortere enn begge sonatene, har suiten for obo og harpe Countdown (1990) en tilfredsstillende tyngde og innhold i forhold til størrelsen. Et vakkert, oppstemt verk skrevet som en hyllest til 90-årsdagen til den britiske dronningmoren, Elizabeth (mor til nåværende dronning og bestemor til prins Charles), der 90 stearinlys ble tent, en for hver takt; derav undertittelen Counting Candles. De tre påfølgende satsene viderefører telle-ideen, og musikken henter sin karakter fra forskjellige emner: Counting Sheep, en nocturne (som ikke vil få noen til å sovne!); Counting Money, en rampete, rytmisk «burlesk», og Counting your blessings, en avsluttende dans. Verket står i interessant kontrast til c-moll-sonaten for obo og klaver fra 1957, et tidlig verk der komponistens karakteristiske stemme ikke er helt urviklet.
James Turnbull er en ny oboist for meg. Han har en herlig, rik klang og livlig rytmesans. Han nyter hørbart Dodgsons musikk, og er følsom for dens ofte utfordrende krav. Han har gode samarbeidspartnere i harpisten Eleanor Turner i Countdown Suite og Libby Burgess i sonatene, c-moll-suite og de tre Winter Songs (1972), som med knapp margin er det lengste verket på platen. Sangene består av tre engasjerende tonedikt for sopran – her Robyn Allegra Parton, hvis klang ikke er helt i min smak, dessverre – med oboen som alternerende solist. Strålende lyd hele veien.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
