FRED LERDAHL VOLUME 5
Lerdahl Episodes and Refrains*. Quiet Music**. Times 3***. Time and Again****
*Windscape. **Quattro Mani (pianos). ***Weiss-Kaplan-Stumpf Trio. ****St Paul Chamber Orchestra, dir. Roberto Abbado
Bridge Records BRIDGE 9484 (61 minutter)
Siden 2005 har den amerikanske labelen Bridge utgitt musikk av Fred Lerdahl, født i USA, men med et umiskjennelig etternavn. En fremtredende amerikansk akademiker, forfatter og komponist som har vært nominert til Pulitzer-prisen tre ganger, blant annet for sin Strykekvartett nr. 3 (2008) og for fantasien for kammerorkester Time and Again (2014), det siste verket på denne platen.
Lerdahl komponerer ofte verk i serier. Hans tre kvartetter (samlet på BRIDGE 9352), består for eksempel av et timelangt sett av “spiral-variasjoner”, hvilket vil si at hver variasjon spinner ut av et kort innledende tema som kumulativt strekkes ut over stadig lengre tidsrom. Hver kvartett er litt over tyve minutter; Nr. 1 (1978) inneholder variasjon 1-15, Nr. 2 (1981-2, revidert 2009-10) bare variasjon Nr. 16-17, mens Nr. 3 bare har den avsluttende variasjon Nr. 18 i tillegg til en avsluttende coda. Time and Again og klavertrioen Times 3 (2012), som begge er med på denne nye platen, tilhører en annen sekvens – men ikke så gjensidig avhengig av hverandre som kvartettene – som beskjeftiger seg med forestillingen om musikalsk tid. Et annet verk i serien er en av hans største suksesser, Time After Time (2000), åpningsverket på hans første CD i Bridge-serien (BRIDGE 9191). Time and Again er et overbevisende verk, konstruert rundt et «stryker-signal» som opptrer tre ganger.
Som ventet er Times 3 i tre satser – «Ratios», «Cycles», «Phases» – som hinter til den interne fremdriften i hver av dem; og det gjelder også de tre utøverne. Lerdahls musikk er frydefullt teksturmessig rik, selv når ensemblene er små, men klavertrioens alvor fjerner dette og avslører det underliggende kompositoriske skjelettet. Den tidlige blåsekvintetten Episodes and Refrains (1982) viser Lerdahls stilistiske bakgrunn i sen Stravinsky, noe som fortsetter i hans senere musikk, men da som en del av hans egen mer personlige stemme. Mest gripende av alle, er hans kvarter-lange essay i pianissimo, Quiet Music (1994). Det er opprinnelig skrevet for orkester og innspilt på Volume 2, (BRIDGE 9269 – dirigert av den utrettelige Paul Mann), men kommer her i hans transkripsjon for to klaverer fra 2001. Alle fire verk er fremragende spilt og fantastisk innspilt – anbefales på det sterkeste.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
