FRANCESCA DEGO: PAGANINI – WOLF-FERRARI
Paganini Fiolinkonsert nr. 1 i D-dur, op. 6; Wolf-Ferrari Fiolinkonserti D-dur, op. 26
Francesca Dego (fiolin); City of Birmingham Symphony Orchestra, dir. Daniele Rustioni
Deutsche Grammophon 4816 381 (72 minutter)
Det interessante med denne innspillingen er fiolinkonserten til Ermanno Wolf-Ferrari (1876–1948) – et sent verk både i forhold til komponistens liv og til å være skrevet i en så åpent senromantisk stil (1943-44). Den er i fire satser, den første, en «Fantasi», åler seg forsiktig inn, mens solisten deltar i en sjenert samtale med orkesteret. Den underdrevne «Romanza» som følger, har en vag snev av Reger, og «Improvviso», tredje sats, viser endelig litt kraft – som snart renner ut – og rondo-finalen oppdriver til slutt litt tematisk karakter. Verket som helhet er ofte svært vakkert, men jeg ville ikke satse penger på at den kan komme seg inn i repertoaret, rett og slett fordi den ikke er minneverdig: alle de store fiolinkonsertene har strålende melodier, det har ikke denne i det hele tatt. Den har følelsesmessig dybde – som får ytterligere gjenklang av den tomme rumlingen i Paganinis konsert som går forut (et verk jeg er fornøyd med aldri å høre igjen) – men det er bare ikke nok. Wolf-Ferrari hadde suksess som operakomponist, og man kan ofte fornemme at solofiolinen ser seg rundt etter et annet instrument å samhandle med – derfor er det ganske underlig at Wolf-Ferrari aldri egentlig ber orkesteret å ta grep. Mann-og-kone-laget Francesca Dego og Daniele Rustioni er like samspilte som man kunne håpe på – Dego kan spille med utsøkt sødme når det trengs – men de pisker en død hest. Man oppdager at de pisket offentlig først når applausen bryter ut til slutt.
TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
