DU GRAIN
Du Grain Sacred Cantatas: Willkommen Erlöser der Erden; Alter Adam, du musst sterben; Herr, nun lässest du deinen Diener in Frieden gehen; Mitten wir im Leben sind
Marie Smolka (sopran), Elisabeth Holmer (alt), Georg Poplutz (tenor), Marek Rzepka (bass); Goldberg Vocal Ensemble; Goldberg Baroque Ensemble, dir. Andrzej Szadejko
Dabringhaus und Grimm MDG 902 2060-6 (71 minutes)
Nei, jeg tror ikke jeg heller har hørt om Johann Jeremias Du Grain. Han ble født i Gdańsk i en hugenott-familie, antagelig rundt 1700, studerte med Telemann i Hamburg og innledet sin karriere der som bass under Telemanns ledelse. Offentlige arkiver dokumenterer hans tilstedeværelse i Elbing i Prøyssen (nå Elbląg i Polen, øst for Gdańsk) i 1732, og han flyttet til selve Gdańsk i 1739. Han døde der i 1756 av et slag – mens han dirigerte en konsert. (All denne informasjonen har jeg skamløst hentet ut av Piotr Kociumbas’ artikkel i CD-heftet.) Musikken er slående god: disse fire kantatene har fremdriften til Bach-motetter og den rytmiske livligheten til Telemann, og ligger ganske tett opp til disse to mestrenes standard. Den korteste kantaten her Willkommen Erlöser der Erden (ni minutter lang), har en festlig intensitet og spenning; den lengste (en halv time) er på alle vis mørkere. Mitten wir im Leben sind er en dyptfølt ode i femten satser, skrevet til en begravelse – det er (trekk pusten dypt her) Trauermusik bey Beerdigung des weyland Herrn Bürger-Meisters Jung Schultz Neodici von Röbern– med musikk av åpenbar oppriktighet, ytterligere berørende gjennom sin holdning og verdighet. Fremførelsene er fulle av liv: vokalsolistene er tilstrekkelige mer enn fremragende, men Goldberg Vocal Ensemble og Goldberg Baroque Ensemble slipper til en generøs porsjon vokalt og instrumentalt fyrverkeri, og de er innfanget i en eksemplarisk innspilling. Sangtekstene foreligger bare på tysk, noe som er ganske dårlig fra Dabringhaus und Grimm,overraskende også fra et selskap med vanligvis høy produksjonsstandard. Likevel er Du Grain en herlig oppdagelse.
TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
