METAMORFOSE
Sparre Olsen Metamorfose, Op 80/2 Sommerfeldt Mini-suite, Op 43. Nordheim Clamavi, Monrad Johansen Suite, Op 24*Grieg Sonate i a-moll, Op 36*
Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello). *Ingrid Andsnes (piano).
Lawo Classics LWC1150 (66 minutter)
Selv om det nyeste verket på denne platen – det lille sporet med Sparre Olsens Metamorfosefra 1982, er yngst – er Arne Nordheims Clamavi (1979-80) definitivt det mest moderne. Det ble komponert som et forstudium til cellokonserten (Tenebrae), bestilt av Rostropovitsj, men vokste ut over sin hensikt og er blitt stående som et av de mest utfordrende – teknisk og følelsesmessig – solostykker for instrumentet. En brutt c-mollakkord spiller hovedrollen, selv om Clamaviikke er tonal i tradisjonell forstand. Stykket er minneverdig innspilt av en rekke cellister, ikke minst Aage Kvalbein, som ga Nordheim råd om instrumentets tekniske muligheter og som skrev programkommentaren til det aktuelle CD-heftet.
Frida Fredrikke Waaler Wærvågen er en svært begavet cellist, med rik, full tone og utmerket intonasjon. I hennes hender blir Clamavi(det midterste verket på platen) en særdeles ladet reise fra dypet inn i lyset. Hennes tempi er avmålte, men på en overbevisende måte, noe hun følger opp i det største verket, Griegs Cellosonate, nesten hundre år eldre. Den emosjonelle tyngden i denne oppsiktsvekkende flytende fremførelsen spres jevnt mellom de tre kontrasterende satsene, intenst i åpningen Allegro agitato, tandert i midtsatsen Andante molto tranquillo. Spenningen blir liggende under overflaten til den oppløses i den dynamiske avslutningen Allegro.
De andre verkene er unektelig slankere, men skaper et tiltalende og variert program, som går fra Sparre Olsens solofantasi, hvis folkelige preg oppveies av alvorlighetsgraden i den enkle linjen. Sommerfeldts Mini-suite (1976) og David Monrad Johansens Suite (1943, revidert i 1968) byr på velkommen avslapning. Ingrid Andsnes bidrar med eksemplarisk akkompagnement og Lawos lyd er førsteklasses.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
