CITY OF LIGHT: NEW DISCOVERIES
Debussy, rekonstruert av Orledge Prélude á Histoire de Tristan. No-ja-li, ou le Palais du silence**,*** Fokkens Ukuhamba kukufund – To travel is to learn Jolivet Poèmes intimes*
*Jeremy Huw Williams (baryton). **Stephen Walsh(resitasjon). ***Cardiff University Chorus. Cardiff University Symphony Orchestra dir. Mark Eager
Prima Facie PFNSCD005 (49 minutter)
De fire verkene på denne platen, alle førstegangsinnspillinger bortsett fra Jolivet-sangene, ble innspilt i mars 2015 som et biprodukt av Philharmonia Orchestras City of Light-festival med fransk musikk. Opptakene fant sted to uker før fremførelsene (som også var urfremførelser med unntak av Jolivet, som hadde engelsk førstegangsfremførelse i Cardiff). Selv om verket ikke var skrevet direkte for festivalen, ble Ukuhamba kukufunda – To travel is to learn (2013, rev 2015) av sør-afrikansk fødte Robert Fokkens (f. 1975) som bor i Cardiff – tatt med fordi Ravel har vært en viktig inspirator for komponistens orkestrering. Ukuhamba kukufunda (opprinnelig skrevet for the South African National Youth Orchestra) slår meg som en levende orkestral toccata, hovedsakelig i to deler med voldsomme klimaks i midten og på slutten. Den rytmiske livskraften er hentet like mye fra afrikansk musikk og pop-elektronika som fra Ravel eller moderne «nyenkelhet», der de to sistnevnte spesielt farger åpningen; ting blir magrere senere, til og med pansret i teksturen. Musikkens eksotisme matches av den rekonstruerte Chinese balletav Debussy i åtte korte scener, No-ja-li, ou le Palais du silence, skissert i 1914, som ble forkastet da Koechlin nektet å bistå Debussy med orkestreringen. Robert Orledges ferdigstillelse ble egentlig gjort i 2005, så revidert i 2012 og nok en gang i 2014, med utgangspunkt i andre sene verk av komponisten, selv om man kan bli overrasket over frimodigheten i «kineseriene» som fargelegger mye av det seksten minutter lange verket.
Det er et ganske annerledes prosjekt enn det litt tidligere Prélude á Histoire de Tristan, som Debussy skisserte til en alternativ operafremførelse av Wagners versjon, men som strandet av opphavsrettslige årsaker. Orledge fullførelse ble laget i 2011 og ligger mye nærmere Debussys egen stil, den vi kjenner fra Imagesog La mer. Det er et lite verk, men et spennendehint av hva som kunne ha blitt. Høydepunktet på platen er imidlertid de fem sangene AndréJolivet skrev til sin kone i 1944 og som ble urfremført av Pierre Bernac samme år. De er overnaturlig vakre sanger, skrevet i en mildere stil enn den Jolivet hadde før krigen og blir fint fremført, selv om jeg ikke er så begeistret for Jeremy Huw Williams’ overdrevne vibrato. Ikke til forkleinelse for de andre fremførelsene, men Cardiff University Symphony Orchestra gjør velforberedte og engasjerende fremførelser hele veien, i No-ja-li sammen meddet tilhørendekoret.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
