LINDSEY GOODMAN: RETURNING TO HEIGHTS UNSEEN
Donnerberg Separation Logic Stock A Wedding Prayer Zilincik I Asked You Lilios Sleep’s Undulating*Tide Kernohan Demon/Daemon* Woolf The Line of Purples Zahab suspicion of nakedness Shatin For the Fallen
Lindsey Goodman (fløyte, *mezzosopran)
Navona Records NV6149 (60 minutter)
Fløytens opprinnelse ligger kanskje langt tilbake i prehistorisk tid, men som instrument har den klart å holde følge med teknologien – ikke minst som et vanlig instrument i den indre kjerne av treblåserne. Dens klare og velklingende tone gjør den like populær hos komponister som hos publikum. Det er ingen overraskelse at samtidskomponister fortsetter å skrive utfordrende og virtuos musikk for den, spesielt når man har utøvere av Lindsey Goodmans kaliber til å fremføre den.
Hennes program rommer syv verk skrevet i de siste seks årene av amerikanske komponister, pluss en duo, A Wedding Prayer – der hun selv spille begge stemmene takket være flersporsopptak – skrevet i 2004 av David Stock (1939-2015) til hennes eget bryllup. Det er en sjarmerende og livlig miniatyr som utforsker klangfargene i instrumentet mens de to linjene vever seg inn i hverandre.
suspicion of nakedness (2012) skrevet av Roger Zahab (f. 1957) som en fødselsdagsgave til Goodman, er også uakkompagnert for et soloinstrument som høres nakent og alene. Disse to verkene står i fin kontrast til de andre på platen, der fløyten kombineres med ulike typer elektronikk, noen ganger innspilt på forhånd – som i Tandall Woolfs oppfinnsomme, men altfor lange The Line of Purples (2015) – eller interaktiv, som i Robert Donnenbergs korte Separation of Logic (2013) eller Elainie Lilios’ ganske fortryllende Sleep’s Undulating Tide (2016). Den siste er basert på et dikt av Margaret Atwood som refererer til Orfeus-legenden.
Goodmans fremførelse av dette krevende repertoaret er oppsiktsvekkende bra, i Lilios-stykket og Linda Kernohans Demon/Daemon (2016) kommer også kort en sterk mezzosopran-stemme frem. Hennes improvisasjonsdyktighet settes på prøve i Tony Zilinciks (f.1967) kontrollert todelte I Asked You (2016, der Goodmans stemme samples som en del av en elektronisk duo), og hennes uttrykksmessige kvaliteter – åpenbare hele veien, for å være ærlig – høres på sitt mest rørende i den avsluttende Fall the Fallen (2017), for forsterket fløyte og en elektronisk stemme konstruert med den berømte Campana dei Caputi (Klokke for de falne), støpt av kanoner fra første verdenskrig, som daglig slår i Rovereto i Italia «til minne om de falne i alle kriger.»
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
