THE DARK LORD’S MUSIC
Reys Prelude; Fantasie; Courante; Du Gast Fantasie; Reys Sarabande; Johnson: Fantasie; Pavana; Dowland: Gaillard; Bacheler: La Jeune Fillette; Courante; Almaine; Fantasie; Pavana Cato Fantasia; Gauthier Courante; de L’Enclos or Reys Courante; Hely: Fantasia; Prelude; Luc or Pierre Despond: Filou; Edward, Lord Herbert: Pavan
Martin Eastwell (lutt)
Music & Media MMC117 (78 minutter)
Dette er en utgivelse av det slaget hvor ideen bak innspillingen er mer interessant enn selve musikken. Martin Eastwells tekst i det informative CD-heftet begynner slik: «Edward, Lord Herbert av Cherbury (1582-1648), er en av de mest usedvanlige skikkelsene innen engelsk liv i det 17. århundre. Han var bror av dikteren George Herbert, men selv diplomat, soldat, hoffmann, filosof, dikter, historiker og musiker, så vel som forfatter av en av de tidligste og mest underholdende selvbiografiene som finnes på engelsk.» Han var «den engelske deismens far». «Deisme var en filosofisk retning som hevder at Gud eksisterer og har ansvar for universets skapelse, men som ikke blander seg direkte inn i denne skapte verdenen – et modig standpunkt den gang; faktisk sto hans avhandling De Veritate («Om sannhet») på den katolske kirkens liste over forbudte bøker inntil 1966! Og han var musiker, en selvlært lutenist, som spilte for sin egen fornøyelses skyld og samlet sin samtids luttverker i en luttbok som så dagens lys i 1956. Den inneholdt musikk fra England og fra utlandet, kanskje fra den tiden han var diplomat i Paris. Hadde bare musikken vært like interessant som hans liv! Mye av den er hyggelig (den utgjorde et behagelig bakteppe mens denne omtalen ble skrevet, for eksempel) men med lite personlighet. Og innspillingen hadde trengt mer oppmerksomhet før den ble utgitt. Eastwells pust er enkelte ganger påtrengende, og nå og da høres fuglekvitter i bakgrunnen (spurver på et spor, kråker på et annet). Dette er en for spesialistene, er jeg redd.
TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
