MEDTNER SANGER
Tre romanser, op. 3: nr. 1 og 2; Ni sanger etter Goethe, op. 6, nr. 1–6; To dikt, op. 13; Tolv sanger etter Goethe, op. 15, nr. 1, 3 og 6–8; Seks dikt etter Goethe, op. 18, nr. 4–6; Åtte dikt, op. 24, nr. 1, 2, 4, 5 og 7; Syv dikt, op. 28, nr. 1–3 og 6; Syv dikt etter Pusjkin, op. 29, nr. 2, 3, 6 og 7; Seks dikt, op. 32, nr. 1, 4 og 5; Seks dikt etter Pusjkin, op. 36, nr. 1–3, 4 og 6; Fem dikt, op. 37, nr. 1, 2 og 4; Fire dikt, op. 45, nr. 1, 2 og 4; Syv dikt, op. 46, nr. 2, 4 og 5; Syv sanger over dikt av Pusjkin, op. 52, nr. 2 og 6; Åtte sanger, op. 61, nr. 1, 3, 4 og 6
Ekaterina Siurina (sopran); Justina Gringytė (mezzosopran); Oleksiy Palchykov (tenor), Robin Tritschler (tenor), Rodion Pogossov (baryton), Nikolay Didenko (bass), Iain Burnside (klaver)
Delphian DCD34177 (to CDer: 76 og 68 minutter)
Dette er en stor utgivelse, både i musikalsk og musikkvitenskapelig sammenheng; at et lite uavhengig selskap med base i Edinburgh har påtatt seg oppgaven, er et ankepunkt mot klassisk mainstream. Moskvafødte Nikolai Medtner (1880–1951) har lenge vært høyt ansett av dem som kjenner ham som en komponist av samme betydning som sin nære venn, Sergej Rakhmaninov, men mens Rakhmaninov visste når han skulle løse opp spenningen og folde ut en vakker melodi, foretrakk Medtner å opprettholde intensiteten gjennom hele verket – skjønt også han kan skrive en melodi som gjør deg skjelven i knærne. Medtner har enkelte ganger vært kalt «den russiske Brahms», og selv om det egentlig ikke gjelder han klavermusikk (han skrev 14 sonater, tre konserter, en kvintett og en mengde mindre stykker) hender det ofte at den emosjonelle kraften i de 54 sangene som er innspilt på disse to CDene faktisk nærmer seg det beste i Brahms. I mine ører er den beste kunstsangen noen har skrevet gjennom tidene, Brahms’ «Von ewiger Liebe» (Vier Gesänge, op. 43, nr. 1), og hvis du kjenner Dietrich Fischer-Dieskaus fremføring av den, får du et innblikk i de mørke gleder som venter deg her – om og om igjen kommer Medtner tett på den samme graden av essensielt følelsesmessig engasjement. Medtner tonesetter tyske så vel som russiske tekster (masse Goethe så vel som Pusjkin: han var av tysk avstamning), og hver eneste en av dem er en mini-scenafor stemme og klaver, dramatisk og konsentrert. Den skotske pianisten Ian Burnside har samlet et team med fem fine stemmer – unge sangere, men allerede med veletablerte karrierer – som alle leverer feilfrie tolkninger av sine respektive sanger, teknisk sikre og med og med utmerket diksjon. Burnside behandler Medtners notorisk vanskelige klaverparti med imponerende flyt og han overkommer enhver vanskelighet. CD-heftets 60 sider inneholder både de sungne tekstene (de russiske står med kyrillisk skrift, det slår meg alltid som mer fornuftig enn en omskriving) og oversettelser, men først står en introduksjon av Burnside og en artikkel om musikken av den engelske Medtner-eksperten Francis Pott (selv en fin komponist-pianist). Innspillingslyden er utmerket. Jeg må innrømme at dette ikke er «easy listening»: nesten alle sangene griper deg i jakkeslagene og krever din oppmerksomhet, og etterpå er du følelsesmessig tappet – men det er hva stor kunst gjør, og det er virkelig storhet i disse sangene.
TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
