Til innholdet

BACH: Toccataer, Preludier og Fuger

Publisert: 30.07.2018



CD1: Toccata og Fuge i d-moll, BWV.565; «Lille Fuge» i g-moll BWV.578; Preludium og Fuge i C-dur, BWV.545; O Gott, Du frommer Gott, BWV.767; Preludium og Fuge i f-moll, BWV.534; Preludium og Fuge i G-dur, BWV.550; Preludium og Fuge i c-moll, BWV.546

CD2: Preludium og Fuge i D-dur, BWV.532; Fuge i h-moll over et tema av Corelli, BWV.579; Toccata og Fuge i F-dur, BWV.540; Christ, der du bist der helle Tag, BWV.766; Preludium og Fuge i A-dur, BWV.536; Preludium og Fuge i a-moll, BWV.543; Preludium og Fuge i h-moll; BWV.544

Kåre Nordstoga (orgel)

LWC1153 (to CDer: 66 og 73 minutter)

Dette dobbeltalbumet er det niende og tiende i Kåre Nordstogas komplette innspilling av Bachs orgelmusikk (det blir til slutt fjorten), disse to innspilt på Bach-Böhm-orgelet i St Johannis i Lüneberg, like sør-øst for Hamburg. Dette er ikke noe alminnelig orgel: det ble bygget i 1551-53 (og tilpasset på forskjellig måter gjennom årene, selvsagt), og tenåringen Bach, korlærer og (må man anta) organist i den nærliggende Michaeliskirche i 1700-2, tok timer i St Johannis hos Georg Böhm. Torkil Badens tekst i CD-heftet peker på at verkene her ikke på noen måte var samlet av Bach, og avgjort ikke var tenkt som et sett: de kom fra hele hans karriere, og som Baden skriver strekker de seg «fra den nordtyske Buxtehude-inspirasjonen til den italienske inspirasjonen fra Vivaldis konserter». Settet åpner med det ene stykket som alle som noen gang har hørt noe av Bach kjenner, Toccata og Fuge i d-moll, BWV.565 – selv om det ikke bare er tvil om autentisiteten, den kan opprinnelig til og med være komponert for solo fiolin. Ett av verkene her, de syv partitaeneover Christ, der du bist der helle Tag, BWV.766, ga grunnlaget for den eneste Bach-bearbeidelsen jeg vet om som overgår originalen, Busonis Fantasia nach J. S. Bachfra 1909 (og John Ogdons oppsiktsvekkende innspilling, gjort 79 år senere, overgår i sin tur Busonis bearbeidelse: dette er en av de de beste innspillingene av noe musikkverk noen gang). Tilbake til der vi var – Nordstogas Bach er rett på: hans tolkninger her er rene, direkte, gjennomsyret av en la-oss-komme-i-gang-med-det energi: han foretrekker registreringer som er litt på den mørke siden. Hva de mangler i oppfinnsomhet, tar de igjen i pålitelighet og ærlighet. Innspillingen er litt fjern, og det stjeler noe av musikkens umiddelbarhet.


MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin