BRAHMS SEGERSTAM
Brahms Symfoni nr. 3 i F-dur, op. 90; Segerstam Symfoni nr. 294, Songs of a UNICORN heralding…*
*Tanja Nisonen (horn); Turku (Åbo) Filharmoniske Orkester, dir. Leif Segerstam
Alba ABCD 420 (61 minutter)
Første gang jeg intervjuet Leif Segerstam, i Tampere i 1991, uttrykte han et håp om å få spille inn sin egen musikk sammen med Brahms’ – «fordi vi ligner hverandre, ikke sant?». Jeg er ikke sikker på om det kriteriet er den mest overbevisende begrunnelsen for et slikt prosjekt, men nå, over et kvart århundre senere, har Segerstam iallfall fått sitt ønske oppfylt. Hans Brahms 3 har mange gode detaljer, og yttersatsene opprettholder i det minste noe av den nødvendige spenningen, men rent generelt er alle tempi altfor langsomme: første sats’ Allegro er benevnt con brio, men denne Brahms’en vralter heller en den skrider. I følge Wikipedia har Leif Segerstam nå komponert 319 symfonier, de fleste av dem er dekorert med titler som antyder den slags frie musikalske assosiasjoner som kan ha vært på jobb i komposisjonsprosessen. Du kan falle inn hvor som helst i en Segerstam-symfoni, og i en kort stund imponerer musikken med sin kokende energi og frihjuls-bruken av orkesteret – men stå løpet ut og den synes ikke å være mer meningsfylt enn rekken av mønstre du får i et kaleidoskop. Nr. 294 er fått litt en litt sterkere handlingstråd takket være en obligat hornstemme (heroisk levert av Tanja Nisonen, Åbo-filharmoniens førstehornist, og tilfeldigvis Erkki Nisonens kone – han driver Alba), men det er fremdeles en porsjon hundemat. De fire første sidene i CD-heftet presenterer Segerstams «programnoter» på engelsk og etterpå på finsk. Jeg aner ikke hva som står i den finske, men den engelske er bare sludder: hvis en venn snakket sånn til deg, ville du fått ham i seng og latt ham sove ut hva han nå hadde fått i seg.
TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
