WILHELMSENSTIFTELSENS OPERA- OG BALLETTPRIS 2018
Samme år som Bjørvikaoperaen feirer ti år, markeres også 10-årsjubileet for utdelingen av Tom Wilhelmsens Stiftelses opera- og ballettpris med en forrykende gallaforestilling i Operaen. Fredag 5. oktober skal årets prisvinnere feires sammen med de fleste tidligere prisvinnerne.
Årets to mottakere av Wilhelmsens operapris er operacoachen John Lidal, som ifølge prisutvalget utgjør en stor forskjell for kunstarten opera i Norge: «I særdeleshet er han verdifull for talenter som virkelig vil satse. De finner i John en tydelig veiviser, en sparringpartner, en utfordrer og en inspirator – et trygt sted man kan prøve og feile omgitt av kunnskapens sikkerhetsnett.»
En operacoach er en pianist som ikke bare akkompagnerer sangerne, men som også i betydelig grad innstuderer operarollene musikalsk med dem. For publikum er coachen vanligvis mindre synlig, men i Lidals tilfelle er han synliggjort hver sommer, når hans workshop LidalNorth inntar både Oslo, Bergen og Hellas og byr på fremførelser med både erfarne og nye sangere. Han gir også mesterklasser ved kjente konservatorier og operaer, som Paris-konservatoriet, The Met og La Scala. For tiden er det Den Norske Opera & Ballett som har gleden av hans nærvær. Lidal er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim, Norges musikkhøgskole i Oslo, Guildhall School of Music & Drama, London og Manhattan School of Music, New York.
Mottakeren av ballettpris er koreografen Alan Lucien Øyen, som sist fredag hadde premiere på balletten The Hamlet Complex med Nasjonalballetten, som mottok svært god omtale. Om ham sier prisutvalget: «Alan Lucien Øyen er nysgjerrig, uredd, men også ydmyk, tålmodig i sin utålmodighet og han har evnen til å utfordre seg selv og i høyeste grad dem han jobber sammen med. Hans personlige signatur er tilstede i alt han skaper. Denne høsten har han for første gang skapt en helaften på Hovedscenen, The Hamlet Complex, noe som er en uvanlig, stor begivenhet.»
For Nasjonalballetten har Øyen tidligere skapt ballettene In a tin house when it rains (2010), Dead to the World (2009) og Petrusjka, som i 2013 var hans debut på Hovedscenen. Fra samme år har han vært tilknyttet Nasjonalballetten som huskoreograf.
Han begynte som danser, og ble etter sin ballettutdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2001 tilknyttet Carte Blanche, før ferden gikk videre til Amanda Millers kompani Pretty Ugly Dance Company i Köln. Tre år senere begynte han å skrive, koreografere og iscenesette egne verk, og i 2006 etablerte han sitt eget kompani winter guests, som siden har turnert i 15 land på tre kontinenter. Kompaniet har også basisfinansiering fra Kulturrådet.
Så langt har Øyen skapt 32 sceneverk, inkludert 15 bestillingsverk for ballett- og dansekompanier i inn- og utland. Han har vunnet en rekke priser, blant annet tre førstepriser for koreografi, og i 2011 ble han av Bergen kommune utpekt til Årets kunstner. Hans teateroppsetning Coelacanth – med urpremiere under Festspillene i Bergen i 2013 og Oslopremiere i Operaen samme høst – vant Heddaprisen for beste scenetekst, etter å ha vært nominert i fire kategorier. I 2014 laget han film basert på forestillingen Avenida corrientes. Våren 2018 skapte han et nytt verk for det legendariske kompaniet til Pina Bausch, og sist han arbeidet med Nasjonalballetten, ble resultatet den uendelig vakre balletten Timelapse.
Bilder:
Øverst f.v.: Operasjef Annilese Miskimmon, John Lidal og juryleder Wilhelm Wilhelmsen
Nederst f.v: Ballettsjef Ingrid Lorentzen, Alan Lucien Øyen og juryleder Wilhelm Wilhelmsen
Foto: Hilde Crone Leinebø/Kulturmeglerne
