BERLIOZ
Grande Messe des Morts, op. 5
Bror Magnus Tødenes (tenor); Choir of Collegiûm Mûsicûm, Edvard Grieg Kor, Kor fra Royal Northern College of Music, Bergen Filharmoniske Kor, Eikanger-Bjørsvik Musikklag; Musikere fra Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester og Crescendo; Bergen Filharmoniske Orkester, dir. Edward Gardner
Chandos CHSA 5219 (81 minutter)
Denne live-innspillingen av Berlioz’ Requiem ble gjort i mai 2018, i løpet av årets Festspill i Bergen. Du bør forlate en fremførelse av dette verket ikke bare dypt beveget, men knust ned i skosålene. Sir Colin Davis, den beste Berlioz-dirigenten jeg kjenner, gjorde Requiem til en slags tautrekking mellom dyp patos og knivskarpe rytmer; jeg har hørt ham dirigere verket flere ganger og har alltid hatt behov for noen timer (og kanskje noen stive drinker) for å komme meg etterpå. Men hvis denne innspillingen er en pekepinn, opplevde Bergens konsertpublikum bare en liten prosent av dette verkets hjertestansende kraft. Du hører fra begynnelsen av at det kommer til å mangle intensitet: den burde åpne, dypt nede i orkesteret, med en fryktelig illevarslende fornemmelse – men den følelsen av skrekkslagen ærefrykt er bare ikke der. Oppbudet av messing og pauker i andre sats, «Dies Irae», får likevel håret til å stritte i nakken, men du måtte være død hvis ikke det skulle slå inn. De svingende rytmene og ukonvensjonelle frasene i «Lachrymosa», den andre satsen der Berlioz slipper tømmene totalt, mangler det bittet som ville fått frem selve den skrekken som musikken burde uttrykke. De fleste andre fremførelser er rundt ti minutter lenger (og går derfor ikke inn på en enkelt CD, som her), men Gardners tempi plager meg ikke i seg selv: det er mangelen på rytmisk form, på dramatisk knivsegg i melodiene som river ned denne tolkningen. Og til tross for SACD-innspilling, er lyden mindre definert både i orkester og kor enn man kunne ventet. Hvis du ikke har Grande Messe des Morts i samlingen din, da er så godt som hver eneste Davis-innspilling et trygt valg – bortsett fra den til LSO Live, innspilt på slutten av hans liv, der St Paulkatedralens akustikk nedkjempet lydteknikerne også.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
