MATTHEW TAYLOR: CHAMBER MUSIC VOLUME 3
Taylor Serenata Trionfale, Op 34*. Blåsekvintett, Op 51. Trio in memoriam VH, Op 21. Skål!. Introduction and Capriccio, Op 7*
The Waldegrave Ensemble med venner, dir. *Tom Hammond
Toccata Classics TOCC 0486 (54 minutter)
Tidligere utgaver i Toccata Classics serie med kammermusikk av Matthew Taylor (f. 1964) har konsentrert seg om verk skrevet like etter hverandre: Opusnumrene 17 (Klavertrio), 18 (Strykekvartett nr. 3) og 19 (et todelt verk for messing og slagverk, Conflict and Consolation) fra 1993 til 1996 på TOCC 0015 – en av selskapets første utgivelser – og Strykekvartett nr. 5, 6 og 7, opus 35-37 (2006-9) på TOCC 0144. Begge disse platene er forresten vel verd å studere for å sette seg inn i noen av de mest karakteristiske verkene av et av Storbritannias mest tiltrekkende og appellerende musikalske sinn. Den tredje utgivelsen konsentrerer seg om musikk for blåseensembler, og tidsforskjellen i komposisjonsår og opusnumre er langt større: Fra Op 7 (Introduction and Capriccio fra 1990) til Op 51 (Blåsekvintett, 2015). Det går også en svært merkbar dansk linje gjennom nesten alle verkene – bare det tidligste, Introduction and Capriccio, har sine røtter hovedsakelig i britisk grunn.
Utviklingen i Taylors musikalske stil og – virkelig – hans uttrykksdybde hører man i Trio in memoriam VH for fløyte, bratsj og cello, skrevet i 1997 til minne om Vagn Holmboe, som døde året før. Et rørende stykke, en vakker hyllest til en virkelig fantastisk komponist. Taylor erstattet i år midtsatsen med en ny Allegretto for å bedre balansen i stykket. Det spilles vakkert av Sarah Ovenden, Carmen Flores og Deirdre Cooper, men det at stykket ble spilt inn et annet sted (St Barnabas Church, Mitcham), ni måneder etter de andre fire verkene, gjør lyden tydelig nærmere og sterkere enn på resten av platen, så tilpass lydstyrken.
Det er Carl Nielsens tilstedeværelse som svever over de andre komposisjonene, Serenata Trionfale (2006) skrevet som et følgestykke til danskens Serenata in vano og Blåsekvintett fra 2014-5 som følgestykke til Waldegrave Ensembles fremføring av Nielsens mesterlige kvintett. Begge Taylors stykker er i suiteform, serenaden i fire satser, kvintetten i fem, toppet med et Preludio festive og avsluttet med en Epilogue. Hele veien er Taylors varme sans for humor og hans kjærlighet til Nielsen åpenbar. Men det er i det minste stykket humoren virkelig kommer til sin rett: Skål! er en tre minutter lang blåsekvintett, skrevet som en presang til en Nielsen-elskende dirigentvenn. Så godt som utelukkende basert på noen av de flotteste blåsersoloene fra Nielsens symfonier. Mens det nok kan stemme at det «knapt er en takt med originalmusikk i stykket», skinner Taylors musikalitet gjennom det hele.
Fremførelsene av The Waldegrave Ensemble, sammen med åtte venner, er fremragende, strålende virtuose og veldig morsomme. Anbefales.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
